Kalender

søn 25. okt
10:40: Bønn i bønnerommet
11:00: Gudstjeneste. Høstoffer
 
ons 28. okt
11:00: Formiddagstreff
 
tors 29. okt
17:30: Internasjonal kvinnegruppe
19:00: Kveldssamling
 
søn 1. nov
10:40: Bønn i bønnerommet
11:00: Gudstjeneste m/ nattverd
 
ons 4. nov
11:00: Formiddagstreff
 
tors 5. nov
17:30: Internasjonal kvinnegruppe
19:00: Kveldssamling
 
ons 11. nov
11:00: Formiddagstreff
 
tors 12. nov
17:30: Internasjonal kvinnegruppe
19:00: Kveldssamling
 
søn 15. nov
10:40: Bønn i bønnerommet
11:00: Gudstjeneste.
 
ons 18. nov
11:00: Formiddagstreff
 
tors 19. nov
17:30: Internasjonal kvinnegruppe
19:00: Kveldssamling
 
ons 25. nov
11:00: Formiddagstreff
 
tors 26. nov
17:30: Internasjonal kvinnegruppe
19:00: Kveldssamling
 

«Smittebærere»

12.04.2020
Tove Synnøve Tveit

Påskemorgen med oppstandelsen. Disiplenes glede, og sikkert forundring. Vi skulle tro de ikke ville stoppe å rope: Han er oppstanden – halleluja! Men om kvelden på påskedag leser vi imidlertid hos Johannes: Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» (20:19)


Like etter oppstandelsen kommer Jesus med fred. Og han gjentar det faktisk en gang til – og nå skulle han jo snart forlate denne fysiske verden. Fredsfyrsten utstyrer dem med fred og med Den hellige ånd, før han sender dem ut i verden for å være disipler.

Denne «etter oppstandelsen-freden» var ikke bare for disiplene den gang. Den er for oss også. Gud sier til deg og meg også: Fred være med deg! Smak litt på det, stopp opp og gjenta det noen ganger slik at det synker inn. Ja, faktisk tror jeg at vi er nødt for å stoppe opp for å kjenne og erfare denne freden.

Gud ønsker å forsikre oss om at vi er hans barn – det kan vi ha fred for, han ønsker å forsikre oss om at han er med i vår hverdag – det kan vi ha fred for, og han ønsker å forsikre oss om at vi er frelst – det kan vi ha fred for. Og det er oppstandelses-freden han kommer til oss med, den som seiret over døden!

Mange ganger kan verden virke kaotisk, rar og langt fra normal, enten det gjelder bare deg, eller det gjelder en hel verden. Gud er her likevel, selv om han kanskje er vanskelig å få øye på. Vi kan være redde og usikre for fremtiden. Det var disiplene også, og deres verden var nok også ganske så kaotisk. Tenk: Etter tre år hadde deres verden rast sammen – de hadde jo satset alt på denne mannen, gått fra sikre jobber, til denne – privatvirksomheten. Og så var det brått slutt. Men ikke nok med det – i dag morges så var det dette med den tomme graven, oppstandelsen. Hva ville jødene si nå?

Og: Så var det nettopp i denne kaotiske situasjonen Jesus kom. Han kom, hilste dem med fred, og forsikret dem hvem han var, ved å vise dem sine hender og sin side. Skulle alt bli som før igjen likevel? De ble glade, skikkelig glade! For nå var de sikre på at det var han. Nå kunne de igjen stemme i: Han er oppstanden – halleluja!

Men så tror jeg at denne freden har en annen dimensjon også: Den stoppet ikke med disiplene – de ble sendt ut og freden var med dem – den smittet. Fordi de var smittebærere fikk nye mennesker oppleve freden. Og slik har den fulgt med mennesker over landegrenser og kontinenter, og helt frem til oss i dag. På samme måte som for mange sykdommer er det ikke sikkert vi merker det med en gang. Det er ikke sikkert vi merker symptomene, men symptomene vil nok komme til overflaten, bl.a. kjærlighet, glede, vennlighet, godhet. Nå er det vi som er smittebærere av denne freden. Det er ikke en smitte vi skal prøve å begrense, tvert imot. Når du og jeg – fylt av Guds fred og av Guds Ånd, bevisst eller ubevisst, møter/ kommer i kontakt med andre, så møter Jesus dem med oppstandelsens: Fred være med deg!


Tove Synnøve Tveit


« Tilbake















Breidablikkgt. 109 - Boks 335 - 5501 Haugesund - Epost: haugesund@metodistkirken.no