Metodistkirkens kvinneforbund

Randi Thuestad forteller om sommerfesten 2015

07.08.2015
Reidun Refsdal

Et av medlemmene i Metodistkirkens Kvinneforbund (MK), Randi Thuestad ifra Haugesund, forteller om opplevelser på sommerf.-15


Så er det sommerfest igjen!

Svein og jeg kjørte hjemmefra (Karmøy) 22 07. 15. Vi ville ha en rolig tur, og overnattet i Sørlandsbyen Mandal. Målet vårt var Drottningborg utenfor Grimstad og Metodistkirkens Sommerfest med temaet «Å gjøre disipler- som kan forandre verden!»

 Da vi kom til Drottningborg, var det, iflg. østlendingene kulse og kaldt, men for oss to fra Haugalandet var det helt ok. Vi ble tatt vel i mot med varme håndtrykk og gode velkomstord. Noen savnet vi, nye bekjentskap ble til. Det er noe av sjarmen med sommerfest !

 I skrivende stund ,lørdag 25.07. kl. 17,00 sitter jeg å ser ut av vinduet mitt på avd. Skagerak, rom 365 B. Jeg ser ut på vakre, trolske og regntunge furuer og kjenner på stillheten rundt meg.

 På tross av at det i år er ca. 350 deltakere på sommerfesten, er det nå stille. Alle grupper er i aktivitet på hver sine leirer. Det er minior, junior, tenleirer. Det er for barn og unge, og de har dyktige ledere som aktiviserer dem hele tiden, Hører ikke noe gråt og klager her.

  Men også vi voksne har litt av hvert å være med på. Fire forskjellige seminarer, her er bønne/rom for dem som vil være i stillhet for Herren, Formiddagsmøtene samler alle, store og små, så her er det er fullt hus. Alle leirene vil og bør få fortelle og formidle om sine mange opplevelser fra sine respektive leirer. Personlig kortet jeg inn litt her og litt der, og fikk med meg det jeg ville høre.

 På åpningsmøtet på torsdag kveld var det Ole Martin Østevold som talte. Han tok utgangspunkt i Apgj. 8. v.26 – 40. Om Filip som fikk beskjed av en Herrens engel å gjøre seg klar og dra fra Jerusalem til Gaza. Der møtte han en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som holdt orden på skattkammeret til dronningen i Etiopia. Han satt og leste fra profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den. Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Det stykket hoffmannen leste var profetien om Jesu lidelse og død, og Filip forklarte ham dette.

«Hvordan gjøre disipler»? Jeg drister meg til å si «Hvordan være disippel?». Filip gikk i tro på Herren når han, intetanende trasket avgårde fra Jerusalem til Gaza. Han gikk også i tro på Herren når han lydig gikk bort til vognen til denne høytstående mannen!  Hva ville jeg gjort?? Gjemt meg i nærmeste grøftekant kanskje? Blendet av denne rike mannens flotte klær og kjøredoning? Kanskje?

Men Filip gikk i tro!! Han trodde at Herren hadde sendt ham, og i tro ble han ledet helt opp i embetsmannens vogn. Fikk forkynt evangeliet om Jesus, og da embetsmannen gjorde ham oppmerksom på at «her er det vann. Er det noe i veien for at jeg kan bli døpt?» fikk han også døpt ham.

Skal vi være disipler for Jesus må vi TRO og gjøre vår gjerning i TRO på at det vi gjør, gjør vi for Jesus. Der ligger vel styrken i arbeidet vårt som disipler.

Men altså, å være disippel, er å være deg selv å fortelle om Jesus! Kort sagt.

Er jeg en disippel? Ja, jeg tror da de!

Ett av seminarene het «Når Gud vil deg noe- et seminar om tro og kall»

Seminaret var vel helst lagt opp for de som event. var kalt til prest – eller diakon tjeneste, men også for oss fotfolket. Noe av målet for alt kristent arbeid er å stadig «gjøre nye disipler».

Første foreleser var Juul Nordby (?) som fortalte kort om sin vei å gå frem til tjeneste i kirken.

Så snakket Hilde Sanden-Bjønness om det indre kall, og  H.M. Øgreid om det ytre kall.

 Filip hadde et klart indre kall, (ikke sitat etter Hilde) men et indre kall kan også bekreftes av utenforstående.

Ytre kall til en tjeneste, kan være når andre ser at du er flink til noe spesielt og sier: «det er du god på, det bør du gjøre!» Så bekrefter kanskje en annen det samme og du føler deg sikker på hva som er din oppgave. Derfor skal VI SE hverandre, og OPPMUNTRE hverandre til å gjøre det vi mener at en av oss er god på. «Være med å gjøre disipler» (Personlig liker jeg ikke når de sier «om det så er kjøkkentjeneste», for jeg kan ikke like kjøkkentjeneste, selv om jeg i mange år var fast på kjøkkenet og gjorde en disippeltjeneste!. L Uff, men sånn er det altså med den saken.  Egentlig en utrolig viktig tjeneste for---» uten mat og drikke.....» osv. (Veldig kort og enkelt fortalt)

Det var flere seminarer å velge mellom, men jeg valgte altså dette. Svein valgte «Kokkeseminar for menn». Og det hadde vært helt topp. Mye moro, og morsomme kommentarer fløy kjapt mellom deltagerne og mye snadder å smake på. Så hvis nå Vår Herre gir oss noen fine kvelder utover så blir det nok grilling med ny vri, alla Sommer-festens Per Gunnar Møinichen.

Lørdag ble misjonsmessen avviklet i øs pøs regnvær, men hva gjør det når vi hvert år har et stort flott telt å ta inn i. Her ble de forskjellige stands rigget opp, og kjøpelystne, giverglade misjonsfolk strømmet på. Ute i regnværet var det ungdommer som sprang misjonsløpet, gutter i minibikini f. Eks., noe som vel ikke hadde blitt godtatt noen år tilbake, men det er morsomt å se hvor iderike ungdommene er. Haugesund hadde selv en liten stand, så jeg fikk ikke sett så mye av de andres varer. Vi solgte babytepper og veiebukser som misjonsgruppens kvinner hadde laget, noe kjøperen selvfølgelig ikke fikk med seg, for de skulle til Zimbabwe, men ble likevel for. 2300 kr.  Gunnvor Næsse, Haugesund, hadde egen stand. Hun hadde bl.a. sydd et lappeteppe som ble solgt til høystbydende over 400 kr. Det kom, til stor jubel opp i 1000 kr. Ikke verst. Hun solgte i alt for 2100 kr.

Det er allerede opplyst om totalsummen som sendes til Zimbabwe, til fremme for barn og unges utdanning. Må bare nevne det igjen: 132.523 norske kroner, gitt med iver og kjærlighet. Fantastisk.

Lørdagskvelden i teltet var, som vanlig litt kald, og veldig kjekt. Masse dyktige barn og unge i blant oss gitt!

Så var det søndag, gudstjeneste der Frøydis Grinna talte, middag og avskjed. Varme håndtrykk, «sees til neste år». --Og vi som en gang har vært unge, det har vel alle vi litt opp i årene vært, husker nok noen såre avskjeder. Nok om det!!

Takk til Larvik menighet som for 3. år på rad har gjennomført en vellykket Sommerfest!

Snakkes i 2016!

 

Sommerhilsen Randi Thuestad Haugesund (Karmøy )

 

 


« Tilbake







Logg inn