Metodistkirkens kvinneforbund

Julaften 2014

17.08.2015
Reidun Refsdal

Juke-Artikkel skrevet av MK Leder : Tove Synnøve Tveit


 


Artikkelen Julaften 2014

«Født av jomfru Maria……»

Det merkeligste av alle julens merkelige ting !?

I julefortellingen hører vi om mange merkelige ting: Englebesøk, fødsel i en fattig stall, stjerna som

stanset, ukjente folk – fra nær og fjern, fra høy og lav – kom på besøk og kanskje det merkeligste av
alt: Jesus ble født av ei jomfru.


Mange av disse tingene kan vi på et eller annet vis forestille oss – vi har hørt om personer som har
hatt merkelige opplevelser, og det samme gjelder merkelige naturfenomener. Vi hører om folk som
lever i fattigslige kår, og at ukjente kommer på besøk kan vi vel også på en eller annen måte forestille
oss.

Men dette med jomfrufødsel har vi kanskje verre for å forstå og godta. Samtidig er betydningen av
dette blant de tingene som har blitt mer og mer tydelig for meg de siste årene.

Men hvorfor måtte Gud gjøre det så vanskelig? Hvorfor kunne han ikke bare latt Jesus bli født på
vanlig måte?

For å finne svar på det må vi kanskje gå til det Gamle Testamentet (GT). Foruten at vi vet at det er
profetier om dette i GT, så kan vi se at det som skjer i det Nye Testamentet (NT) er åpenbaringen av
ting vi kan lese om i GT. Eller for å si det på en annen måte: Det som skjer i NT er forklart i GT.
Og før vi går videre kan det kanskje også være greit å minne oss selv på at i GT ser vi at Gud møter
enkeltmennesker, i tiden da han gikk på jorden var han blant dem, og nå etter Den Hellige Ånds (DHÅ)
komme er han i oss.

I begynnelsen hører vi om at Adam og Eva var skapt – av Gud i Guds bilde. Så vet vi at det gikk galt.
Eva syndet og Adam stod rett ved siden av uten å stoppe henne, men ble med «på leken». Senere ser
vi at Set er født i Adams bilde. (1.Mos 5:3) Synden føres altså videre gjennom mannen.

Og synden er ikke de «moralske tingene» vi tenker på som vi gjør/ ikke gjør, men det at vi ikke stoler
på Gud når det han sier er mye bedre for oss enn det vi selv «finner på». Så tror vi at Gud straffer oss
for det vi gjorde galt. Men gjør han egentlig det? Faktum er at konsekvensen av det vi har gjort ofte
virker som en straff.

Når Gud snakker til slangen etter syndefallet sier han: «Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen,
mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1.Mos 3:15)

Kvinnens ætt – HAN skal knuse satans hode. Her står det altså ingenting om mannens ætt. Fordi Gud
visste at synden vil bli ført videre ved mannen, sier han altså helt fra starten av at mannen på denne
måten ikke fysisk vil ha del i frelsesplanen. Derfor måtte Gud sørge for at ikke mannen var involvert.
Så, på julekvelden, ble Jesus født som sann Gud og Sant menneske av jomfru Maria. (Men: Josef var
like utvalgt som Maria. Ser vi f.eks. på slektstavla til Jesus, så finner du at der er Josef som var av
Davids ætt som det var profetert at Messias skulle komme fra.)

Senere i Bibelen leser vi at Jesus blir fristet. Han ble fristet og djevelen prøvde å få han til å bruke sin
guddommelighet. Den hadde han imidlertid for en stund gitt avkall på (Fil 2). Jesus menneskelighet
sto på prøve. Hadde han klart å få Jesus til «å jukse» ville hele frelsesplanen gått i vasken.

Adam var skapt med muligheten til ikke å synde, men de falt, og det fikk konsekvenser for hele
menneskeheten etter dem. Nå var det umulig for menneskene alene å tilfredsstille Gud. Uansett hvor
mye de prøvde så var det aldri nok til å nå opp til Guds standard. Og uansett hvor mye du og jeg
prøver i oss selv å tilfredsstille Gud, så vil det aldri bli nok!

Jesus var også født med en mulighet til å leve uten å synde – han kunne tilfredsstille Gud med sitt liv.
Det som skjedde i syndefallet hadde konsekvenser for menneskene etterpå, og det som skjedde da
Jesus døde og stod opp igjen hadde også konsekvenser for resten av menneskeheten.

Han var som oss, men uten synd. For at han skulle ta på seg all verdens synd for oss, og representere
oss overfor Gud, måtte han leve som oss men uten å synde. Ellers kunne han altså ikke være en god
representant.

For at noen skal kunne representere en gruppe mennesker, må jo han/ hun være en av dem. Det er jo
bare så vidt vi kan godta at noen av våre nye landsmenn blir valgt inn f.eks. i politiske styrer og verv.
Selv om de på lovlig vis har fått sitt norske statsborgerskap kan vel mange ta seg selv i å tenke «men
kan han/ hun representere oss, da».

Først når Jesus hadde levd et liv som oss var han klar til å gå i døden for oss. Før hadde
øverstepresten en gang i året gått inn i det aller helligste for å ofre for folkets synder, inkludert sine
egne. Og dette måtte altså gjentas hvert år.

Syndens lønn er døden. Jesus hadde ikke syndet selv. Han trengte derfor ikke å dø for sine egne
synder, og kunne gå i døden i stedet for oss – en gang for alle. Derfor kalles han også «den siste
adam» (1.Kor 15,45). Det vil aldri mer trenges noen andre til å ofre for menneskers synder – verken i
form av dyr som slaktes eller aktiviteter vi tror vi må gjøre for å tilfredsstille Gud. Forholdet til Gud er
gjenopprettet.

I den lille Bibel i John 3:16 leser vi at Gud elsket (hele) verden (inkludert deg og meg) så høyt at han
ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Jesus
sier også at alle de som tok imot ham, de gav han rett til å være Guds barn – de som tror på hans
navn.

Ingen går fortapt på grunn av synder, men fordi man ikke tror. Jesus har gjort opp for hele verdens
synder. Da er det ikke mer igjen for deg og meg å gjøre. Husk at:

Jesus + noe = ingenting

Jesus + ingenting = alt

Dermed kan vi få «fred på jord» som englene sang om - selv om vi ikke ser at det er fred i verden.
Jesus sier at han ikke gir den fred som verden gir. Han gir fred i hjertet til hver enkelt og sier: Du skal
ikke streve – det jeg har gjort er nok! Jeg elsker deg akkurat slik du er! Du er mitt barn, tror du det –
da er det alt som teller. Da er du frelst!

Han gir altså en fred som forsikrer oss om at vi er frelst – kun på bakgrunn av det han gjorde.
Jesus kom til jorden som et lite barn og levde et forholdsvis kort liv her. Han døde og stod opp igjen
og sitter ved Gud Faders høyre hånd. Men ved DHÅ lever han også videre på jorden i deg og meg. Gud
bor i oss, selv om det kanskje er mange ganger vi ikke legger merke til han.

Tenk om vi virkelig kunne bli klar over den guddommelige kraften som bor i oss og gjøre bruk av den.
Djevelen prøvde å få Jesus til å bruke sin guddommelighet – da hadde han fortsatt hatt kontroll over
menneskene.

Når han kommer til oss prøver han å få oss til å gjøre det motsatte – å få oss til å stole på oss selv og
vår egen menneskelighet. Trusselen for han er når vi bruker vår guddommelige, iboende kraft. Da har
han i tilfelle ikke lenger kontroll på oss som enkeltindivider.

Gud sier altså: Jeg lot min sønn bli født på merkelig vis fordi du er mitt barn! Jeg elsker deg – akkurat
slik du er! Jeg ønsker å tilbringe tid sammen med deg. Du er god nok!

Denne artikkel / preken er skrevet av Tove Synnøve Tveit, Leder i Metodistkirkens Kvinneforbund, Norge


« Tilbake







Logg inn