En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Forsoning er nøkkel til ethvert fellesskap

Les prestens foreløpige refleksjoner rundt teksten søndag 13.09.20

Metodistkirkens prekentekst søndag 13. september 2020 er fra Matteus 18,21-35
(Oversikt over tekstrekkene kan du finne på denne siden: https://lectionary.library.vanderbilt.edu/)

Matt.18.21-35
21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
    23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
    28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ 29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
    31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
    35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Forsoning er nøkkel til ethvert fellesskap

Forsoning er nøkkel til ethvert fellesskap. Vi greier ikke å la være å krenke hverandre. Men vi kan tilgi hverandre. Men er det ingen grenser for å tilgi? Hva med barn som er blitt seksuelt misbrukt? Hva med utroskap som gjentar seg gang etter gang?

For mange vil det være frigjørende å høre at en slipper å tilgi. Kravet om tilgivelse kan være en byrde i tillegg til krenkelsen. Men generelt er det helbredende å gi slipp på bitterheten og anklagen.

I denne liknelsen kombineres en grenseløs tilgivelse som en selv får med tilgivelse som en kan gi andre. Jeg leser det slik at hvis vi virkelig hadde sett alt det Gud tilgir i vårt eget liv, så vil det være en hjelp til å tilgi andre.

Tilgivelse handler om å gi slipp på anklagen. Et spennende spørsmål er da: Er Gud slik at han gir slipp på anklagen?

Metodistprest Anne Grete Spæren Rørvik
 

 

Powered by Cornerstone