En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Mot til å forandre

Mot til å forandre

18.06.2009
- Det skjer noe nytt i kirken vår! Vidar S. Bjerkseth holdt tilsynsmennenes fellesrapport ved konferansens åpning. Du kan lese denne utfordrende "helserapporten" for Metodistkirken her.
Mot til å forandre


























Tilsynsmann Vidar S. Bjerkseth ledet åpningsgudstjenesten i Sofiemyr kirke.






Mot til å forandre

"Om vi tar evangeliet ut av den verden av religiøse ord som vi har plassert det i, og setter det inn i den hverdagsvirkeligheten vi lever i, begynner det å utfordre oss og kalle oss til frihet igjen. Jesus selv begynner enda en gang å bevege seg i vårt samfunn med sitt sjokkerende budskap. Han sier at de svake og utslåtte er de fineste og mest følsomme instrumenter i hele skaperverket. Deres indre følsomhet gjør at de ikke orker å bære en samfunnsutvikling på villspor. Hans budskap er fortsatt at samfunnet ikke kan helbredes før disse følsomme instrumentene får spille med i livets store symfoni. Den store feilen er nemlig ikke at de svake er så svake, men at de sterke og effektive er så grenseløst bra! Det er dette evangeliet som kan utløse en ny Jesusbevegelse også blant de mennesker som i vår tid er presset og nedbrutt". 

Dette skrev årets konferansetaler, Harry Månsus, i boken "Veien hjem" og satte ord på en drøm som mange av oss deler. Vi lengter etter å se en ny Jesusbevegelse. En bevegelse av mennesker som vil følge Jesus ut i samfunnet. En bevegelse som har skjønt at det å være kirke ikke handler om hvorvidt gudstjenestebesøk eller medlemstall går opp eller ned. En bevegelse som har grepet det Jesu sa "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere."   En bevegelse som har skjønt at ekte forandring begynner innenfra og nedenfra.

Vårt håp er at årets konferansemotto skal hjelpe oss å se at forandring i kirken ikke først og fremst handler om nye programmer, prosjekter eller liturgier, men om at Jesus må gi oss mot til å følge ham, og mot til å åpne våre hjerter, sinn og dører for mennesker som ikke lar seg absorbere av det fromme, innadvendte fellesskapet. "Bare om menighetene får en real injeksjon av nytt friskt blod utenfra, kan de få festgleden og evangeliets skapende atmosfære tilbake, den som kan lokke frem våren i frosne hjerter." 

Derfor sier vi varmt velkommen til Martine, Kristine, Christian, Margrete, Else Berit, Tlir Mang Hlawn, Øyvind, Lycy, Hasha, Lwecha, Linda, Ingar, Trevor, Tendai, Hege og alle dere andre 113 som i 2008 ble medlemmer i Metodistkirken i Norge, og til de 91 barna som ble døpt inn i denne kirken.  Dere, sammen med de ca 1600 øvrige som har blitt en del av kirken de siste 10 årene, har gitt oss "friskt blod". Sammen skal vi skape en Jesusbevegelse som setter Jesus og menneskene i sentrum!


Disipler med mot til å forandre
Når vi som tilsynsmenn har besøkt menighetene det siste året, har vi fokusert på hva som er kirkens oppdrag: "Å skape disipler for Jesus Kristus som kan forvandle verden"!   Da Sentralkonferansen i februar skulle uttrykke hvilke konsekvenser dette skal ha i vår sammenheng, ble det gjort med følgende setning: "Forward by creating faith communities with new people" (Framover ved å skape trosfellesskap med nye mennesker).

I kirken, troens fellesskap, er vi med på noe som utad kan ligne mye på alle andre typer organisasjoner. Det er imidlertid kun i det ytre at kirken ligner på et hvilket som helst politisk parti, fotballklubb eller fagorganisasjon. Ordet "kirke" (ekklesia) betyr "de som er kalt ut", og ordet understreker at troens fellesskap består av de som har lagt det alminnelige bak seg i en bevissthet om å være utvalgt av Gud. Kirkens identitet som fellesskap er et motbilde til den rådende individualismen.

Det var John Wesley som sa: "Bibelen kjenner ingen solo-religion". Likevel har individualismen fått godt tak i oss – også i Metodistkirken. Vi leser de bibelske tekstene individualistisk, og glemmer at det som var så sentralt for Jesus var at vi er kalt inn i et fellesskap. Den engelske presten David Watson sier: "Vi taler altfor ofte om mitt kristenliv, min tro, min frelse, mitt forhold til Gud. Vi forstår og fortolker Bibelen individualistisk… Vi er født på ny ved Ånden inn i Guds familie. Vi er kalt av Gud til å tilhøre Guds folk."  Bare i fellesskap kan vi være og bli det Gud vil vi skal være i Øståsen, Stavanger, Bergen og Hammerfest – og i hele verden. Bare i fellesskap med andre kristne kan vår tro bli dypere og sterkere.

"Å gjøre disipler" handler om fostring, utvikling og etterfølgelse i dette fellesskapet. Det handler om utrustende lederskap, om å skape "læresveinar" som vil følge Jesus ut i samfunnet. Troen på at verden kan forvandles, har sitt grunnlag i den tro at "Guds rike er midt iblant oss", og at menigheten ikke er til for seg selv, men for den verden vi er satt til å tjene.

Derfor må vi spørre oss hva det betyr for oss som kirke i dag når vi hører Jesu ord om å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet for alle mennesker.   Gjennom Jesu liv og tjeneste blir vi påminnet om hvordan Guds kjærlighet kan forandre våre liv og den verden vi lever i. Som Jesu disipler er vi delaktige i Guds plan for å bringe forandring der urett råder, liv og relasjoner er ødelagt og synden har satt sine merker. Som Jesus, er også vi kalt til å forkynne, helbrede, gi mat til de som sulter, kjempe for rettferdighet og utfordre til et hellig liv. Vi skal være med å forandre verden gjennom mennesker som er blitt forandret i møtet med den oppstandne Jesus.

Jesus ba oss leve i hans kjærlighet. Johannes skrev: "Kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud… .Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss"  . Kirken er kalt til å demonstrere og leve ut denne kjærligheten i verden. Når vi gjør det, kan mennesker omkring oss bli i stand til å se håp og erfare fred i en verden preget av kaos og isolasjon.


Mot til å forandre i møte med vår samtid
På denne Årskonferansen vil vi bli utfordret til å tenke nytt gjennom "Ny Start". Dette må sees i lys av de fire fokusområdene Årskonferansen 2008 sluttet seg til – og som vi har felles med andre metodister over hele verden:
•    Diakoni
•    Global helse og fattigdomsbekjempelse
•    Nye fellesskap og menighetsutvikling
•    Ledelsesutvikling.

En spørreundersøkelse utført av Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) i 2008 , konkluderer med at det siden 1991 er blitt flere ikke-troende i Norge, at det er en nedgang i tradisjonell gudstro og religiøs praksis. Andelen av nordmenn som sier de har en eller annen form for gudstro, har gått ned fra 78 til 68 prosent. Samtidig er gruppen som beskriver seg som "ikke-troende" økt fra 10 til 18 prosent. Av unge mellom 18 og 34 år regner så mye som hver fjerde nordmann seg som "ikke-troende". Den samme undersøkelsen forteller også at det er vokst fram en ny gruppe som beskrives som "åndelige ikke-religiøse" (17 %)

Forsker Pål Ketil Botvar ved KIFO tror utviklingen har sammenheng med strukturelle endringer i samfunnet, som økt utdanningsnivå, urbanisering og innvandring. Dessuten kan de siste årenes kulturelle prosesser også ha en innvirkning. Han mener vi er blitt mer individuelle og løsrevet fra tradisjonelle autoriteter.

Disse opplysningene utfordrer oss som kirke. Hvordan kan vi møte vår tids materialistiske livsstil, en stadig økende individualisme, sammen med en ny oppvåkning for en åndelig dimensjon? Hvordan kan våre menigheter framstå som relevante, attraktive, inkluderende og åpne fellesskap som nye kan trives i?


Mot til å forandre og skifte fokus
Kanskje må vi revurdere vår oppfatning av hva det er å være kirke? Vi må aldri glemme at kirkens oppgave er å betjene andre – ikke bare seg selv. Mange menigheter har lite kontakt med samfunnet omkring seg. Ofte har det på et tidspunkt vært et skifte i fokus fra å vinne nye mennesker for Kristus, til å ha fokus på egen virksomhet og de som allerede er medlemmer. Dette er gjerne synlig i de holdninger og forventninger man har til prestens tjeneste, tidsbruk og prioriterte oppgaver, sammen med et budsjett som ikke gjenspeiler noen utadrettet tjeneste. Vi vil utfordre våre legfolk, prester og diakoner til å tenke nytt om dette, og om nødvendig justere fokus.

Dette skiftet i fokus er en utfordring for alle typer organisasjoner som har levd en tid. Uten en klar visjon for hvordan man skal tjene samfunnet omkring seg, vil fokuset bli på det indre livet i organisasjonen. Da stopper veksten, og kreftene brukes til å ta vare på organisasjonen. "Verden behøver ikke religiøse organisasjoner, men fellesskap som er villig til med dristighet og overgivelse å bevege seg utenfor sin egen komfortsone for å tjene der behovene er… ved å demonstrere Kristi grenseløse kjærlighet for verden, veilede mennesker på deres åndelige reise", sier metodistpresten Michael Slaughter som har opplevd hvordan Ginghamsburg UMC i Tipp City, Ohio, under hans lederskap har vokst fra 90 gudstjenestebesøkende til mer enn 5.000 ukentlig.


Mot til å forandre: Nye trosfellesskap og menighetsutvikling
I forlengelsen av oppdraget "å skape disipler for Jesus Kristus som kan forandre verden", heter det: "Den lokale menighet er den mest betydningsfulle arena for å skape disipler."   Derfor tror vi det er viktig å satse på å styrke og utvikle våre menigheter slik at de kan settes i stand til å være et slikt redskap.

Vi er glad for at hovedstyret har prioritert å bevilge støtte til de 8 menighetene som nå er med i nasjonal satsing for Naturlig Menighetsutvikling, og til de som ønsker å delta på School of Congregational Development i Oslo 2.-6. september 2009. Vi vil utfordre våre menigheter til å sende prest og legfolk til denne konferansen. Ekspansjonsmidlene er, etter anbefaling fra oss som tilsynsmenn, benyttet målrettet til å sette menigheter i stand til å nå lengre gjennom nye medarbeidere som har ansvar for barne- og ungdomsarbeid, samt sang og musikk. Satsingen har gitt konkrete resultater, som i Molde hvor Soul Children har ventelister av barn som vil være med.

Det er en bevisst satsing på barna og de unge i kirken vår, når vi ved denne konferansen utnevner egen prest for Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund (MBU). De fleste som slutter å gå i kirken, gjør det i løpet av ungdomstiden. Derfor behøver vi som kirke å satse spesielt på våre barn og unge, så de kan bli bevart for Kristus og kirken.

Vi gleder oss med Bodø menighet som sist høst kunne innvie sin nye kirke. De våget å gå gjennom en vanskelig forandringsprosess ved å rive det gamle kirkebygget. Men gjennom "ny start" har de fått ny inspirasjon og glød. Resultatet er nye mennesker som kommer til samlingene, nye medlemmer og planer om oppstart av barnearbeid.

Vi vil også trekke fram starten av Internasjonalt Fellesskap (IMCO - International Methodist Church Oslo) i Oslo med pastor Ki Sung Kim som prosjektleder – også finansiert med ekspansjonsmidler. Gjennom regelmessige fellesskapskvelder på torsdager og engelskspråklige gudstjenester på søndager, har mer enn 100 personer av ca 55 ulike nasjonaliteter kommet. Mennesker er tatt vare på og Guds ord er blitt formidlet. En av de internasjonale studentene som har gått der denne våren, skrev før han returnerte til sitt hjemland: "Jeg vil gjerne takke enda en gang for alt dere har gjort for oss internasjonale studenter… .Dette har vært en god måte å bli kjent med mennesker på, og en god hjelp til ikke å føle seg så ensom i et nytt land… .Maten var alltid god og talerne veldig inspirerende." Den største utfordringen nå er at vi trenger medarbeidere som vil være med og plante denne menigheten.


Mot til å forandre: Ledere i utvikling
Som tilsynsmenn er vi glad for det tydelige fokuset som kirkens hovedstyre har satt på lederutvikling. Vi er overbevist om ledere som har mot til å bli forandret, fører til en forandret kirke, noe som igjen fører til at vi sammen kan forandre verden for Jesus. Kristne ledere er viktig – ikke bare innenfor kirke og menighet. Vi trenger kristne ledere alle steder i samfunnet og yrkeslivet - ledere som kan lede og prege sine omgivelser med kristne verdier og holdninger.

Vi er glad for at vår kirke har mange gode ledere som henter inspirasjon og styrke i det kristne fellesskapet og som ser sin lederoppgave i samfunnet som en forlengelse og utvidelse av sitt kristne kall og engasjement. Vi minner også om at utviklingen og formingen av ledere er en prosess som starter allerede i barneår. Derfor er det særlig viktig at alle menigheter har en gjennomtenkt strategi for en livslang forming av ledere og disipler.

Denne våren er det flere som har fått fullmakt som lokalpredikant i sin menighet. Flere andre er i forberedelse til dette. At det nå planlegges årlige samlinger for å inspirere og støtte de som er lokalpredikanter, er også en del av kirkens plan for lederutvikling. Sammen med dette gleder vi oss over at det tredje Timoteus-kurset er i gang. Planleggingen av "Team Samuel" er en satsing for å ta vare på våre unge, og for å utvikle dem som framtidige ledere i kirken.

Vårt mål for lederutviklingen må være å utvikle lidenskapelige ledere som elsker Gud og sin neste, som læres opp i fellesskap med andre, og som ønsker å lede sammen med andre. Skal det skje må vi skape miljøer som fostrer og oppmuntrer til dette, og vi må som kirke sørge for at vi har prosesser som gjør at vi kan oppnå resultater. I den forbindelse minner vi om hva Johannes skriver: " Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre."   Å bli i Kristus er selve grunnlaget for et åndelig lederskap.


Mot til å forandre: Diakoni i vår samtid
Det tredje fokusområdet handler om diakoni. Dette området vil få ekstra fokus ved Årskonferansen 2010, når utvalget som jobber med en diakoniplan for Metodistkirken i Norge skal legge fram sin rapport. Her vil fokuset særlig være på menighetsdiakoni.

I årets rapport vil vi nevne det nye Familiesenteret på Grünerløkka som Stiftelsen Betanien i Oslo har startet i samarbeid med kommunens bydelsutvalg. Senteret i Metodistkirken på Grünerløkka er det andre Familiesenteret i regi av Betanien. Arbeidet handler om veiledning og kursing av mødre med innvandrerbakgrunn. Ved siden av norskundervisning og møte med fagpersoner som f.eks. helsesøster, handler det like mye om å bryte isolasjon, tilby gode nettverk og integrering. Barna har egne tilbud med bl.a. Språkstigen. Det var utvilsomt en anerkjennelse av dette viktige diakonale arbeidet da kongeparet besøkte senteret 17.mai. Vi er stolt av at kirken vår gjennom Betanien har et slikt diakonalt tilbud til våre nye landsmenn.


Mot til å forandre: Global helse og fattigdomsbekjempelse
Metodistkirken har et ambisiøst mål om global helse og fattigdomsbekjempelse. Mer enn 800 millioner mennesker i vår verden sulter. Finanskrisen vi har sett, har ikke gjort denne situasjonen bedre. De som rammes hardest av en slik krise, er de som allerede lever marginalisert og i fattigdom. Verdensbanken forventer at nye 46 millioner mennesker i utviklingsland vil bli rammet av fattigdom bare i 2009. De mest sårbare i dette er barna. Det er en utfordring kirken ikke kan lukke øynene for.

Vårt misjonsselskap er sammen med en rekke partnere sterkt involvert i helsearbeid og fattigdomsbekjempelse i alle landene hvor vi har misjonsarbeid. Dette skjer både gjennom mikrolån til lokalsamfunn, fadderprogram, skoleprogram, HIV/Aids-arbeid m.m. I noen tilfeller er det behov for direkte nødhjelp, men som oftest engasjerer vi oss i konkrete utviklingsprosjekt som gir mulighet til en bærekraftig utvikling. Et godt eksempel på dette er "Norway Liberia Partnership Community Development Programme (CODEVPRO). Gjennom dette får befolkningen i en rekke landsbyer mulighet til med enkle midler å gjøre noe selv for å forbedre helse- og livssituasjon, samt bekjempe fattigdom.

Kan det komme noe godt ut av en finanskrise? En positiv effekt av krisetider er ofte at det hjelper oss å få nye perspektiver over livet. Vi kan håpe at det hjelper oss til et større verdifokus, der vårt ansvar for å dele med andre blir forsterket, og vårt fokus på materielle verdier reduseres. For oss som metodister vil det være naturlig å se dette i sammenheng med John Wesleys råd: "Tjen så mye du kan. Spar så mye du kan. Gi så mye du kan." Dette økonomiske rådet er like aktuelt i dag som da Wesley formulerte det, og utfordrer oss til et verdivalg i forhold til hvordan vi bruker våre inntekter.

Vi kan heller ikke unnlate å se dette i sammenheng også med en større bevissthet i forhold til vårt ansvar for klima og miljø. Dette er også et verdivalg som har konsekvenser langt utover egne landegrenser. At noen av våre menigheter har valgt å bli "Grønne menigheter" er derfor et viktig signal. Vi vil utfordre de øvrige til det samme verdivalg i forhold til vårt ansvar for skaperverket.

   
Mot til å utfordre forandringer i samfunnet
Også samfunnets forandring i ulike verdispørsmål utfordrer oss som kirke. I løpet av kort tid er det kommet flere lovendringer som klart bryter med en tradisjonell kristen forståelse. Det gjelder ikke minst i forhold til ekteskapets stilling, kjernefamilien og barns rettigheter. Med dette rører man ved noe av grunnvollen i samfunnet: Familien. Vi vil hevde at denne utviklingen skjer uten å være forankret i et helhetlig verdigrunnlag, og derfor er et uttrykk for den individualisering som skjer i samfunnet. Vi mener det også er et tydelig oppbrudd fra kristen tro og tenkning, og samtidig en strategisk undergraving av de kristne verdier som har formet og bygget dette landet.

Den nye ekteskapsloven gjør at ekteskapet ikke lenger defineres kun som et samliv mellom én mann og én kvinne.  Vi vil minne om hva vi skrev i høringsuttalelsen til lovutkastet: "Vi vil fremheve at ekteskap mellom en kvinne og en mann har en sentral og grundig teologisk og moralsk begrunnelse i den kirkelige lære og tradisjon. Ekteskap mellom en mann og en kvinne har gjennom årtusener vært et vesentlig trekk i vårt og de fleste nasjonale samfunns kultur. Ved å omdefinere ekteskapet til også å gjelde andre samlivsformer enn mellom mann og kvinne, undergraver man den særstilling ekteskapet alltid har hatt som en trygg ramme om dette samlivet." I Metodistkirkens sosiale prinsipper heter det: "Vi støtter lovgivningen i det sivile samfunn som definerer ekteskapet som en forening av én mann og én kvinne."  Norges Kristne Råd har nedsatt et utvalg som skal se på konsekvensene av den nye loven. Vi vil avvente deres uttalelse før vi eventuelt går videre i denne saken.

Adopsjonsloven gir nå likekjønnede par rett til å bli prøvd som adoptivforeldre til andres barn, samtidig som bioteknologiloven åpner for at to kvinner i parforhold har rett til assistert befruktning med støtte fra helsevesenet. I forlengelsen av dette er Barneloven endret til at barn født ved assistert befruktning automatisk får mors partner som medmor. Vi vil hevde at denne nye loven fratar mange norske barn den grunnleggende rettighet å kjenne begge sine biologiske foreldre, og så langt det er mulig å få vokse opp sammen med dem. I tillegg avskjæres de fra å kjenne sin farsslekt og de biologiske familiebånd som det tilhører. Vi mener derfor at barns rettigheter og behov må settes foran voksne menneskers ønsker. 

Den siste tiden er også en endring av synet på aktiv dødshjelp (eutanasi) blitt et aktuelt tema. Ved Generalkonferansen ble følgende tillegg vedtatt til punktet om "Å dø med verdighet": "Vi forkaster aktiv dødshjelp og alt som legger press på de døende til selv å gjøre slutt på sitt liv. Gud har en vedvarende kjærlighet og en plan for alle mennesker uansett deres helse-tilstand. Vi støtter lover og politiske programmer som beskytter de døendes rettigheter og verdighet."   Dette har sin bakgrunn i Bibelens understrekning av livets ukrenkelighet: "Du skal ikke slå i hjel"  . Bare Gud har råderett over liv og død. Livet kommer fra Gud og bare Gud har rett til å ta det tilbake. Vi er skapt i hans bilde og verdifulle uansett livssituasjon. Derfor er vår oppgave å styrke, trøste, lindre og vise omsorg til mennesker som er alvorlig syke eller døende. Det er livshjelp samfunnet skal gi, ikke tilbud om dødshjelp. I livets mest sårbare fase skal de ikke bli stilt overfor et tilbud eller valg om hjelp til å avslutte livet, når det de trenger aller mest er vår bekreftelse av at de fortsatt er elsket og verdifulle. Et forslag om aktiv dødshjelp er et uttrykk for manglende respekt for livet og for Han som er kilden til alt liv.

Dette året har vi registrert myndighetenes forsøk på å frata en kristen organisasjon deres tilskudd fordi deres homofilisyn ikke stemte med "det politisk korrekte". Heldigvis ble vedtaket omgjort og Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid fikk tilskuddet de var berettiget til. Vi må forvente at dette tilfellet kanskje ikke vil være enestående om noen år, og registrerer stadig oftere trusler om å frata tros- og livssynssamfunn deres statlige tilskudd i forhold til lære i etiske spørsmål. Vi vil hevde at dette handler både om organisasjons- og trosfrihet, og vi tar avstand fra myndighetens forsøk på ideologisk press. Samtidig vil vi minne om at det for oss som kirke ikke handler om å motta tilskudd, men om refusjon av våre medlemmers skattepenger.


Vi tilhører en global kirke
The United Methodist Church er en global kirke med virksomhet i 38 land. Når vi i Årskonferansen skal ta stilling til forslag fra Generalkonferansen om å endre 32 av paragrafene i konstitusjonen, er en hovedårsak nettopp ønsket om i sterkere grad å synliggjøre nettopp vår globale natur. De fleste av forslagene handler om å endre navnet Sentralkonferanse til Regionalkonferanse, samtidig som også USA blir egen Regionalkonferanse. Slik skal kirken kunne organiseres likt over hele verden.

Forslagene er ikke et endelig vedtak, men åpner for at Generalkonferansen på et senere tidspunkt kan gjøre disse endringene. Før det skjer, vil den behandle en utredning og konsekvensanalyse fra en egen arbeidsgruppe. Forslagene rokker ikke ved hvordan biskoper velges, Generalkonferansens størrelse og myndighet, hvem som kan beslutte i forhold til de sosiale prinsipper eller hvordan penger fordeles. Vi tror dette er rett vei å gå, og støtter forslagene.


Det skjer noe nytt
Det skjer noe nytt i kirken vår. Vi ser noe nytt spire fram. Vi tror på en fornyelse, på ny vekst, på en ny start. Ikke bare fordi vi for første gang på mange år har plusstall i medlemstilhørighet, men fordi vi merker en optimisme og ny tro mange steder. Vi tror det er en frukt av at mange våger i bønn å lytte til Gud og utvikle dristige visjoner som igjen leder til målrettet arbeid. Vi tror det kommer av den gudstjenestefornyelsen som skjer og som i sterkere grad enn før involverer legfolket og deres nådegaver. Vi tror det er et resultat av en ny åndelig lengsel, en stille fornyelse og bevissthet om vår avhengighet av Den hellige ånd.

Vi vet at det viktigste vi kan oppmuntre til, og som alle kan delta i uavhengig av nådegaver og livssituasjon, er bønn. Vår kirkefar John Wesley sa at "Gud gjør ingenting uten som svar på bønn". Den beste vei til å skape forandring både i eget liv og menighetens liv, er ved bønn. Bønn som hjelper oss å erfare Guds nærvær, å se hans vilje og motta kraft til tjeneste. Denne bønnen må være selve livsnerven i alt vi planlegger og gjør i kirken vår. "Da de hadde bedt… .ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle"  .

Vi vil oppmuntre den enkelte til å rydde plass i livet til stillhet og bønn. Vi tror Gud kaller oss inn i sin nærhet for derfra å sende oss ut til våre medmennesker. Det er ikke den travle aktivitetskirken som berører verden, men den som berøres av den Hellige Gud. Bønn i Jesu navn skaper forandring, håp og nytt mot!

Vi ønsker at "Ny start" må bli en ny Jesusbevegelse! Vi ber at den må gi oss en fornyet glød i tjenesten! Vi håper den kan tenne en ny lengsel blant oss etter å se menneskers liv forandret i møte med Jesus! Vi vil være en kirke som former disipler for Jesus Kristus og som utfordrer samfunnet med vår kjærlighet til Jesus! Vi tror på en kirke som vil åpne hjerter, åpne sinn og åpne dører for en verden som lengter etter tro, tilgivelse og tilhørighet. "Uansett hva som skjer vil vi stå sammen med jorden og dens innbyggere. Ikke engang den tiltagende skumringen kan slokke gløden av det trassige håpet i øynene våre. Vi har nemlig sett demringen, lyset fra et morgengry bortenfor natten. Vi vet at jorda og menneskene har en framtid." 

Vi vil avslutte med noe av utfordringen fra presentasjonsfilmen vi nettopp har sett om "Ny Start": "Hva om kirken ikke bare var en bygning, men tusenvis av dører, som alle åpnet opp for et mangfold av spennende oppdagelser, en hel meny av ulike tilnærminger eller måter å erfare kirken på, slik at enhver som banker på kan finne en vei de kan kalle sin egen. Hva om vi gir kirken en ny start – ikke begrenser den til hva den er, men lar den strekke seg mot hva den skulle være?"






Christian Alsted        Vidar Sten Bjerkseth        Øyvind Helliesen
Biskop                     Tilsynsmann                    Tilsynsmann





NYESTE ARTIKLER
Godt Nytt År
2017-12-31
Nyttårshilsen fra hovedstyreleder Per-Endre Bjørnevik. Les mer
28. desember til 1. januar er det nyttårsleir for ungdom 15 år og over i Hemsedal. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone