Et inkluderende fellesskap

med nestekjærlighet og glede

Norges Storting i Oslo.
Norges Storting i Oslo.

Metodistkirkens høringssvar om konverteringsterapi

 

Det har i den siste tiden vært diskutert en lovgivning som omhandler konverteringsterapi. I høringsnotatet foreslår Kulturdepartementet at konverteringsterapi i loven skal defineres som "behandlingslignende handlinger som har til formål å få en annen til å endre eller fornekte [ev. undertrykke] sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet".

Norges Kristne Råd forsøkte å komme med et felles høringssvar. Dette viste seg vanskelig. Norges Kristne Råd oppfordret derfor alle medlemskirkene til å sende inn egne høringssvar.

På vegne av Metodistkirken i Norge har derfor kabinettet utarbeidet og sendt dette som vårt eget høringssvar:

 

 

Høringssvar fra Metodistkirken i Norge

Dato: 06.10.2021

Metodistkirken i Norge: Høringsnotat om regulering av konverteringsterapi

Metodistkirken er en av verdens største kirkefamilier med over 80 millioner medlemmer. I Norge har vi 44 menigheter og over 11.000 medlemmer. Disse gir et mangfoldig tilbud til barn, unge og eldre. Metodistkirken driver teologisk høyskole, sykehus, aldershjem og barnehager. Vi samarbeider godt med andre kirkesamfunn i Norge, og driver bistands og misjonsarbeid i Afrika, Asia og Europa. Metodistkirken har sine røtter i England og USA og kom til Norge allerede i 1856.

De vel dokumenterte skadelige effektene av såkalt «konverteringsterapi» rettet mot lovlige seksuelle orienteringer, særlig overfor sårbare barn og unge, legitimerer er lovforbud. Konverteringsterapi kan bidra til, og forsterke individuelle psykisk helseproblemer hos de berørte. Dette har i tillegg medfølgende negative implikasjoner for samfunnet som helhet. Det er derfor legitimt å bidra til å beskytte enkeltpersoner mot denne type behandlingsvirksomhet både i et individuelt og kollektivt perspektiv.

Departementet ber i høringsnotatet særlig om høringsinstansenes syn på fem nærmere definerte spørsmål.

Vi vil derfor benytte disse som en disposisjon for vår høringsuttalelse og kommentere relaterte forhold i tilknytning til disse spørsmål.

1.- Legaldefinisjonen av konverteringsterapi, herunder definisjonens rekkevidde når det gjelder bønn, sjelesorg og religiøs veiledning.

Konverteringsterapi kan som begrep være problematisk både fordi det gir assosiasjoner til medisinskfaglige eller anerkjente alternative behandlingsformer og fordi det i seg selv ikke angir fra hva og til hva konvertering skal skje. Begrepet er dette til tross etter hvert blitt innarbeidet og gode alternative betegnelser er vanskelige å finne.

Av undersøkelser i enkelte andre land fremgår det at såkalt konverteringsterapi også har blitt utført av helsefaglige eller andre terapeuter. I Norge vil slik virksomhet være i strid med helsepersonelloven og i noen grad også av Lov om alternativ behandling av sykdom mv. I norsk kontekst ser det ut til at slike behandlingslignede opplegg først og fremst har vært knyttet til religiøse aktører. Vi deler departementets vurdering av at de nevnte lover, straffeloven og annen eksisterende lovgivning ikke er egnet til å lovregulere det forelagte forholdet på en tilfredsstillende måte.

Religiøse aktørers virksomhet på dette feltet reiser spørsmålet om vilkårene er til stede for å gjøre inngrep i retten til religionsutøvelse etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 9. 2. og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art. 18.3. Dette er godt redegjort for i høringsnotatet og notatet fra Justisdepartementets lovavdeling. Vi slutter oss til konklusjonen om at lovregulering av konverteringsterapi i tråd med høringsnotatets forslag, ikke representerer et illegalt inngrep i retten til fri religionsutøvelse.

Av dette følger videre at spørsmålet om grensedragningen mellom ordinær samtale, sjelesorg og forbønn på den ene siden og handlinger av behandlingsliknende karakter på den andre siden blir viktig. Vi deler departementets vurdering av det utfordrende i å foreta denne differensieringen. Vi er til freds med at det understrekes at ordinær sjelesorgsamtale og forbønn normalt ikke skal regnes som behandlingsliknende opplegg. Vel vitende om at samtale kan brukes på en manipulerende måte og forbønn kan utarte til en maktutøvelse i en asymmetrisk relasjon, mener vi allikevel det er maktpåliggende at lovens forarbeider er tydelig på hva som ikke skal omfattes av legaldefinisjonen av konverteringsterapi.

Det vil i lovs form være umulig å lage en uttømmende katalog over handlinger som klart rammes av loven. Det er derfor viktig at lovens forarbeider er tydelige på hva som ikke inngår i legaldefinisjonen. Vi mener følgende presisering fra høringsnotatet side 51 blir nødvendig å understreke i de videre forarbeidene til loven:
«Departementet vil understreke at et forbud mot å utføre konverteringsterapi ikke skal ramme samtaler om personers livssituasjon, herunder at en person har vanskeligheter med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Det er et viktig hensyn at en regulering ikke skal føre til at psykologer, psykiatere, familieterapeuter, prester, forbedere mv. blir redde for å innlate seg på en samtale med personer som har problem med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet

Vi noterer oss at høringsnotatet eksplisitt nevner at markering av et trossamfunns eller en sjelesørgers teologiske standpunkter ikke skal rammes av forbudet, verken i personlig veiledning eller forkynnelse dersom disse ikke rammes av forbudet mot hatefulle ytringer i straffeloven §185. Vi noterer oss at høringsnotatet eksplisitt nevner at markering av et trossamfunns eller en sjelesørgers teologiske standpunkter ikke skal rammes av forbudet, verken i personlig veiledning eller forkynnelse dersom disse ikke rammes av forbudet mot hatefulle ytringer i straffeloven §185. Samtidig vil vi oppfordre til stor varsomhet i forkynnelse og undervisning, særlig i sammenhenger der barn og unge er samlet.

Uklarhet om legaldefinisjonens faktiske innhold fordrer i det minste en tydelighet i forarbeidene på hva som ikke rammes, slik at kravene til lovgivningens krav til klarhet og forutsigbarhet er ivaretatt.

Flere har pekt på utfordringer med å håndheve et lovforbud. Metodistkirken i Norge ser også disse utfordringene, men mener dette ikke er et gyldig argument mot lovregulering ettersom vi anser lovforbudets preventive funksjon som viktig.

Det er grunn til å anta at det vil være få saker som vil bli domstolbehandlet. En del av de tilfeller som tidligere er rapportert som opplevd konverteringsterapi, er trolig ikke dette etter høringsnotatets definisjon. Dessuten vil ofte påståtte lovbrudd ha skjedd i lukkede rom med den følge at det er utfordrende for påtalemakten og retten å finne det bevist utover enhver rimelig tvil at en eventuell gjerningspersons intensjon og handling er i strid med loven.

2.- Om det bør være et absolutt forbud mot å utføre konverteringsterapi overfor barn mellom 16 og 18 år

FNs barnekonvensjon definerer personer opp til 18 år som barn. Barns økende selvbestemmelse med økende alder og modenhet er et prinsipp i barnekonvensjonen og barneloven. Vi mener at de argumenter som fremføres til støtte for at forbudet bør være absolutt frem til oppnådd myndighetsalder er sterke. Den såkalte religiøse myndighetsalder er 15 år. Den gir barn over 15 år en selvstendig rett til å melde seg inn og ut av trossamfunn, jfr. trossamfunnslovens §2. Denne bestemmelsen korresponderer med barns rett etter barnelovens §32 å melde seg inn i eller ut av foreninger ved samme alder. Den religiøse myndighetsalder gir ikke barn over 15 år en rett til å ta hvilket som helst valg begrunnet i religiøs overbevisning. F.eks. gir ikke § 4-9 i pasient- og brukerrettighetsloven personer under 18 rett til å nekte å ta imot blodoverføring av overbevisningsgrunner. Den helserettslige myndighetsalderen i nevnte lov på 16 år er en hovedregel med unntak. Vi mener konverteringsterapi i den sårbare fasen barn og unge er i, ikke kan defineres som helsehjelp, selv når en umyndig person over 16 år av religiøse grunner skulle ønske slik behandling. Ut fra en vurdering av skadepotensialet ved såkalt konverteringsterapi overfor sårbare barn og unge mener vi barnekonvensjonen mål om å ta hensyn til barnets beste er overordnet.

Metodistkirken i Norge mener forbudet ikke bør være absolutt overfor personer over 18 år. Høringsnotatet og notatet fra Justisdepartementets lovavdeling gir en god begrunnelse for at det bør være slik. Det pekes på at voksne myndige homofile med en egen religiøs overbevisning om at det å leve ut homofil ikke er riktig og derfor søker samtalehjelp og/eller behandlingsliknende bistand på eget initiativ og med samtykke, vil få en uforholdsmessig inngripende innskrenking i retten til privatliv og personlig autonomi dersom forbudet gjøres absolutt også for personer over 18 år.

3. − om et forbud mot å medvirke til at et barn mottar konverteringsterapi i utlandet bør være betinget av at det foreligger forledelse eller utilbørlig press eller om et slikt forbud bør være mer vidtrekkende.

Metodistkirken i Norge mener at medvirkning til at barn under 18 år mottar konverteringsterapi uavhengig om dette skjer med forledelse eller såkalt utilbørlig press, innenlands eller utenlands, bør være medføre straffansvar. Begrepet utilbørlig er i seg selv problematisk ettersom det er et skjønnsmessig og flytende begrep som kan endre innhold i tråd med utvikling i alminnelig rettsoppfatning.

4.- Om de foreslåtte straffebudene bør plasseres i straffeloven eller i en ny spesiallov

Metodistkirken i Norge ikke sterke meninger om dette.

5.- Om det bør foreslås et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi, hvordan et slikt forbud eventuelt bør utformes og hvem som eventuelt bør håndheve et slikt forbud.

Hvorvidt noen vil drive markedsføring av et tilbud som hovedsakelig er forbudt, gjenstår å se. Vi mener departementet bør avvente situasjonen og se om det oppstår behov for et slikt forbud og komme tilbake til spørsmålet.

 

Det er kommet uttalelser om krisen fra polske metodister og Det Europeiske Metodistrådet. Les mer

Adresse: Flintergaten 12, 4307 Sandnes   Postboks: 529, 4304 Sandnes   Epost: sandnes@metodistkirken.no   Telefon: 97497916   Bankgiro: 3000.39.53307

Powered by Cornerstone