En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Velkommen hjem Ragnhild!

Velkommen hjem Ragnhild!

28.05.2009
Ragnhild Sand er kommet hjem etter åtte års imponerende tjeneste på Mutambara i Zimbabwe og Misjonsselskapet takker henne for tjenesten.
Velkommen hjem Ragnhild!















Ragnhild Sand sammen med noen av fadderbarna ved Mutambara i Zimbabwe.




Ragnhild Sand hjemme i Norge
Ragnhild Sand har nå avsluttet sin tjeneste på Mutambara i Zimbabwe. 16. mai landet hun i Norge - og fikk feire 17. mai med familie og venner i et heller regnfullt Flekkefjord.
Det har vært åtte år under vekslende forhold! Da hun dro til Mutambara fikk hun ikke noen ferdig plan for hvordan hun skulle utføre tjenesten, hvordan det skulle legges opp, eller omfanget. Dette var ikke lett til å begynne med, men det ga samtidig Ragnhild muligheten til å utvikle helsetilbud i samsvar med det som trengtes lokalt – og i samarbeid med de andre i teamet sitt.

Svært vanskelige situasjoner
Det Ragnhild har gjort, det er bare imponerende, og Misjonsselskapet er utrolig takknemlig for at hun har stått på og holdt ut så lenge. Det har ikke manglet på vanskeligheter, utfordringer og problemer. Men midt i alt sammen har arbeidet fortsatt, folk har blitt møtt og sett og har fått hjelp i den grad det har vært mulig – og mange ganger har Ragnhild og teamet hennes klart det som virket helt umulig.

Omfattende tjeneste
Tradisjonelle jordmødre har fått grunnleggende opplæring, over 100 frivillige hjemmehjelpere har fått opplæring og oppfriskningskurs. Det har vært mange avsidesliggende landsbyer som regelmessig har blitt besøkt – preventivt og kurativt helsearbeid effektivt utført – men med mye varme og humør.

HIV/AIDS arbeidet har vært viktig – undervisning, informasjon, behandling av de syke. Fadderprogrammet har vokst og vokst – det er så uendelig mange barn som har mistet foreldre og andre voksne i familien – på grunn av HIV/AIDS. Fadderprogrammet betyr skolegang, omsorg og håp! SPLASH har vært en "lekeklubb" for barn – en gang i uken har de vært samlet for å leke, lære – og få helseinformasjon om både HIV/AIDS og annet.
 
Problematisk tid
De siste årene har unektelig vært mer enn utfordrende. Problemene i landet har vært enorme – folk har blitt fattigere og fattigere, nøden vokser, den politiske situasjonen har vært vanvittig. Og det vil nok ta lang tid før landet er på fote igjen.
I lange perioder har Ragnhild måttet være ute av landet – en lang periode fordi hun ikke fikk arbeidstillatelse, og så på grunn av valg og den politiske situasjonen.
 
Misjonsselskapet er mer enn imponert og takknemlig for at Ragnhild sa ja til å være så lenge som hun nå har vært – vi vet at det har vært utrolig tøft, men bare hun selv har opplevd det og kjent det på kroppen. Og det er hun som har hatt den følelsesmessige belastningen i en vanskelig fase. Det er tid for å hvile og komme til krefter, til å sortere og bearbeide. Likevel, så tidlig etter at hun er kommet hjem lar hun oss få del i noe av hvordan hun har det akkurat nå.

EN SAMTALE MED RAGNHILD

Først spør vi om hvordan var det å reise fra Mutambara og "huset sitt" der:
Jeg er veldig glad for å være hjemme igjen - men samtidig var det veldig trist og vemodig å reise fra huset som har vært mitt hjem (eller i alle fall min adresse) de siste 8 årene.  Jeg gråt da jeg gikk gjennom rommene for siste gang, selv om jeg egentlig ikke kommer til å savne huset så mye...

Du har hatt mange og varierte oppgaver og utfordringer i arbeidet - er det noe du spesielt vil trekke fram som vanskelig og noe som har vært spesielt givende?
Det har vært vanskelig å være eneste synlige utlending på stedet - særlig når landet var kjørt så i grøften økonomisk.  Det ble litt mye folk på døren til tider, og jeg følte at jeg aldri hadde helt fri.  Hvis jeg skal gjøre dette om igjen, kommer jeg til å ha et eget kontor og faste tider da folk kan komme - slik at jeg vet at jeg er "fri" når jeg er hjemme...
Men i det store og hele synes jeg det har vært givende å få lov til å være på Mutambara!  Å få dra ut i landsbyene både på outreach og hjemmebesøk, og fadderprogrammet har beriket livet mitt på utrolig mange måter.
 
Hva var det vanskeligst å reise fra?
Fadderbarna, uten tvil!  En del av dem har uttrykt at de nå blir foreldreløse for annen gang (selv om de jo vet at fadderprogrammet fortsetter.)  Den dagen jeg reiste kom et av "barna mine" springende etter meg for å gi meg et kort.  På framsiden stod det "Happy Mother's Day" - da rant tårene mine!
 
Kan du nevne noe det var godt å kunne reise fra?
Det er godt å reise fra krav og forventninger som jeg ikke kan oppfylle - og jeg håper at jeg klarer å legge fra meg følelsen av ansvar, nå er det den lokale kirken og sykehuset som har tatt over (selv om vi fortsatt følger med).  Det har vært veldig travelt og en god del "kluss" i det siste, så det er godt å komme hjem og slappe av litt...

Hva har kirken og venner i Norge betydd for deg mens du har vært ute?
Det har betydd utrolig mye å vite at jeg ikke er alene, at det faktisk er en hel gjeng hjemme i Norge som tenker på meg og som ber for meg.  Det er spesielt viktig i litt tyngre tider!

Hva er det du nå etter få dager hjemme - savner mest når du tenker på Mutambara?
Vennene mine - og barna på SPLASH (men ikke bråket deres...)

Er det noe du kan tenke deg å dele med oss akkurat nå?
En oppfordring: fortsett å be for Mutambara, de trenger kanskje vår forbønn vel så mye nå som de skal "styre skuta" alene - det er mange fristelser og fallgruver langs veien.
 
Oppfordringer fra Misjonsselskapet
* Be for Mutambara og arbeidet som skal fortsette under lokal ledelse
* Ansvar og oppgaver er nå overlatt til lokale på Mutambara. Vi vet at de vil savne Ragnhild, og vi vil savne å ha henne der.
* Vi vil fortsette å støtte helsearbeidet, HIV/AIDS arbeidet og fadderprogrammet – og SPLASH!
* La oss ta Ragnhilds oppfordring til forbønn på alvor! Mutambara vil trenge våre sterke og inderlige bønner.



Artikkelen er hentet fra Misjonsselskapets hjemmeside.

Les Ragnhild Sands egen blogg.








NYESTE ARTIKLER
Godt Nytt År
2017-12-31
Nyttårshilsen fra hovedstyreleder Per-Endre Bjørnevik. Les mer
28. desember til 1. januar er det nyttårsleir for ungdom 15 år og over i Hemsedal. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone