En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>I tjeneste for mennesker

I tjeneste for mennesker

24.06.2010
Les tilsynsmennenes tale til Årskonferansen 2010.
I tjeneste for mennesker




















Biskop Christian Alsted i midten og hans to tilsynsmenn; Øyvind Helliesen og Vidar S. Bjerkseth ledet nattverden på åpningsgudstjenesten.




Tilsynsmennenes tale
Til Årskonferansen 2010



I tjeneste for mennesker




Som kornet, engang spredt utover markene; og druene, engang spredt utover bergene, nå er forent på dette bord i brød og vin, la slik, Herre, hele ditt folk bli samlet fra alle verdenshjørner i ditt rike.”

Det handler om mennesker. Det handler om å være i tjeneste for, med og blant mennesker. Det handler om ”å skape disipler for Jesus Kristus som kan forvandle verden!
”Tablået” vi nettopp så fortalte om menneskers møte med troen og med kirken, Historiene om Hjørdis, Sissel. Alf, Marius og de andre er hentet fra fantasien. Likevel er de virkelige, de representerer mennesker og fortellinger som vi kjenner igjen. Det er disse og de mange andre som gjennom kirkens menigheter finner tro, tilhørighet og en plass å tjene, og som er redskaper til forvandling.

Vi har i året som gikk, utfordret hverandre til ”Ny Start”, og kirken har løftet frem Menighetsutvikling og Lederutvikling som særlige fokusområder. I året som kommer vil vi holde fast ved disse fokusområdene, samtidig som vi utvider perspektivet. Når fokuset nå settes på Diakoni sammen med Global helse og fattigdomsbekjempelse, er det fordi vi vil være en kirke med levende menigheter og gode ledere som kan ”bevege seg utenfor sin egen komfortsone for å tjene der behovene er.”

Med Stiftelsen Betanien i Bergen som vertskap, er vi sikret en god diakonal ramme rundt Årskonferansen. De representerer med sin sykehusdrift det som i mange år har vært ett av vår kirkes sterke diakonale bidrag i det norske samfunnet. Samtidig har de også engasjert seg i internasjonal diakoni med fokus på helse og fattigdomsbekjempelse gjennom sitt engasjement i Litauen og Palestina. Dette skal vi få et innblikk i gjennom møtet med våre gjester fra Biržai i Litauen: Pastor Raimondas Piecia, Oksana Pieciene og Jelena Povilaviciene.  Også gjennom Barbara Glassons morgenandakter vil vi bli utfordret i forhold til menighetens diakonale ansvar.

Ny start for en ny tid
I kirkehistorien finnes det mange eksempler på åndelige bevegelser som har ført til forandring i menneskers liv. Når en slik bevegelse ikke bare har en åndelig karakter, men også fører til politiske og sosiale endringer, blir den en vekkelse av en gjennomgripende karakter i samfunn, kirke og familie. Da framstår den også gjerne som en religiøs motbevegelse mot en politikk som ikke klarer å skape nødvendige resultater eller møte tidens etiske utfordringer. Wesley og metodistvekkelsen er et eksempel. Andre gode eksempler er de vekkelser og sosiale reformbevegelser som er knyttet til navn som Newton, Wilberforce, Whitefield, Finney, Rosa Park, Martin Luther King jr, Walesa, Romero, Bonhoeffer og mange andre. De var sentrale i kampen mot fattigdom og urettferdighet, mot slaveri og rasediskriminering, og de var med å legge grunnlaget for vår tids tanker om menneskerettigheter og likestilling. Hvordan ville dagens Sør-Afrika vært uten innsatsen fra de sørafrikanske kirker og troende ledere som Tutu og Mandela?

De samfunnsutfordringer vi står overfor i dag kan oppleves som urokkelige fjell. Sykdomsepidemier dreper millioner av mennesker. Urettferdig fordeling holder store deler av verden befolkning fast i fattigdom. Trafficking – det moderne slaveriet, gjør at særlig kvinner og barn selges som varer. Folkemordene som ingen synes å kunne stoppe, gjentar seg, Menneskers verdighet krenkes, og familier og samfunnssystem går i oppløsning.

Samtidig som dette skjer, virker det som om flere og flere mennesker, ikke minst den unge generasjonen, har oppdaget et av Bibelens hovedbudskap: Om vi bare har tro stor nok som et sennepskorn, så kan vi ”flytte fjell”. Som ledere i kirken synes vi å merke at det vokser frem en ny strøm, en ny åndelig bevegelse som ikke er opptatt av en snever kirkelig dagsorden, men som er opptatt av å skape forvandling i verden. Det synes ikke å være en motsetning mellom dyp åndelighet og sterkt samfunnsengasjement. Bevegelsen går på tvers av kirkesamfunn, nasjonsgrenser og politiske retninger og vi tror den er i ferd med å fornye kirkens agenda.  Shane Claiborne, en av bevegelsens unge ledere, formulerer det slik: ”Vi begrenser vår visjon til dette: Elsk Gud, elsk mennesker og følg Jesus”.

Vi gjenkjenner i denne nye bevegelsen de visjoner og den kraft som la grunn for den wesleyanske og metodistiske vekkelsen, og vi ønsker å være en del av det som skjer. Vår motivasjon for dette er ikke å redde et gammelt kirkesamfunn, men troen på at det er Gud som kaller oss.  ”Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv, og ga oss forsoningens tjeneste” .


Vi vil ta diakonalt og sosialt ansvar for mennesker i nød og overfor utsatte grupper
Diakoni er en følge av Guds nåde og vårt svar på Guds
kjærlighet uttrykt gjennom holdninger og handlinger til beste for medmennesker og skaperverket”. Det er en kreativ og flott definisjon av diakoni som gruppa bak Diakoniplanen har gitt oss. Vi håper Diakoniplanen vil gjøre oss mer bevisst på vårt diakonale ansvar, og hjelpe oss til nytenkning og fornyet engasjement for mennesker i nød. En stor takk derfor til de som har jobbet den fram. De fortjener at den blir brukt aktivt i våre menigheter.

John Wesley ga oss den beste oppskriften på et rett kristenliv, når han oppmuntret sine etterfølgere til å streve etter en indre hellighet uttrykt i sosial hellighet. Som det heter i Diakoniplanen: ”For John Wesley er kjærlighet til Gud og nesten intimt bundet sammen, og det ene kan ikke forstås uavhengig av det andre.” Dette understrekes av Paulus, når han skriver: ”For i Kristus Jesus...gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet”. 

Fortellingen om den barmhjertige samaritan danner selve grunntonen i kristen kjærlighetstjeneste. Det er interessant å registrere at Jesus snur den lovkyndiges spørsmål fra ”Hvem er så min neste?” til det mer personlige og avgjørende spørsmålet om ”Hvem viste seg som en neste…?”. Den lovkyndige tok tilskuerens posisjon og betraktet andres nød på avstand. Jesus utfordret han til å stige ned fra tribunen og komme ut på livets arena: ”Gå du og gjør som han.”

”Diakoniplan for Metodistkirken i Norge” utfordrer oss til å komme ut på livets arena der nøden og lidelsen finnes. Diakoni er kirkens handlingsspråk. Den uttrykker evangeliet gjennom omsorg for nesten, inkluderende fellesskap, arbeid for fred og rettferdighet, og solidaritet med hele skaperverket. Guds kjærlighet er mer enn ord. Den er utrykt i handling, ikke minst synlig i inkarnasjonens mysterium da Gud i Jesus Kristus steg ned i vår sårbarhet, og i korsets offer som gir en ny dimensjon og innhold til ord som rettferdighet, håp og oppreisning. ”Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken” . Slik skal evangeliet synliggjøres og virkeliggjøres i dagens samfunn gjennom vårt liv og tjeneste. Slik skal Kristus bringes nær til mennesker som behøver vår omsorg, støtte og hjelp.

Det skjer mye flott diakonalt arbeid gjennom våre menigheter og institusjoner allerede i dag. Vi har allerede nevnt Stiftelsen Betanien i Bergens engasjement i Litauen og Palestina. I tillegg bør det nevnes at Første Metodistkirke og Betaniens institusjoner i Bergen er sertifisert som Miljøfyrtårn. Vi vil også nevne speidergruppa ”Elg” for psykisk utviklingshemmede i Petrikirken på Kjølberg, samarbeidet mellom menigheten i Fredrikstad og Kirkens Bymisjon i byen, Recovery og sinnsrogudstjenestene som stadig flere av våre menigheter blir en del av, besøkstjeneste, eldreturer og –treff, medlemmer som engasjerer og involverer seg i å hjelpe og støtte flyktninger, Soltun Folkehøgskoles fredsprofil og det mangeårige arbeidet med å integrere unge med ulike typer funksjonshemming i skoleopplegget osv.

Siste helg i april i år deltok 100.000 metodister fra 13 land og omkring 1.000 menigheter i et arrangement kalt ”Change the World”. De ønsket å bety en forandring, stor eller liten, gjennom å engasjere seg i andres behov i sitt lokalsamfunn. Store og små menigheter deltok med alt fra matutdeling til fattige, hjelp til hjemløse, besøk til ensomme, pakking av matvarer, bilvask og vedlikeholdsarbeid på boliger. Metodistkirkens medlemmer var på oppdrag for å forandre verden gjennom praktisk innsats – og det ble lagt merke til. Arrangementet skapte så mye entusiasme at det er bestemt å gjøre ”Change the World” til en årlig markering. I 2011 vil det skje helgen 14.-15. mai. Er dette en utfordring også vår Årskonferanse bør ta? 

Mike Slaughter sier: ”Slutt å bekymre dere for hvordan vi skal få folk inn i kirken, og søk isteden å finne muligheter til å flytte de som allerede er der ut i tjeneste for Gud.”   Vi utfordres til vågal misjon og tjeneste fordi vi trenger å komme ut på livets arena der nøden og behovene er. Vi trenger å fornye kirkens handlingsspråk om vi skal få nye mennesker til å lytte til det budskap vi har å formidle.


Vi vil være med og bekjempe global fattigdom og dødelige sykdommer relatert til dette
Vårt misjonsarbeid har vært i stadig forandring, og har skapt forandring på mange steder de siste 100 årene. I dag er bistands- og utviklingsarbeid en helt naturlig del av misjonsarbeidet, og kampen mot sykdom og fattigdom står helt sentralt i dette. ”Det kreves mot og innsikt for å endre det som har bestått i årtier. I de fleste samfunn der vi arbeider er religion en grunnleggende motivasjonsfaktor. Blant annet derfor har kirker og andre religiøse fellesskap potensial i seg til å være blant de viktigste endringsagenter i de fleste samfunn.”

Når kirken fokuserer på helse og fattigdomsbekjempelse, er det naturlig at vi primært tar utgangspunkt i det arbeid som gjøres gjennom kirkens misjons- og bistandsarbeid. Vi vil videreutvikle det gode samarbeid som allerede er med våre kirker i de landene vi arbeider. Her kan nevnes HIV/AIDS programmene i India og Zimbabwe, partnerskapsprogrammene i Liberia og Angola med hovedfokus på landsbyutvikling og fattigdomsbekjempelse, og arbeidet blant fattige gatebarn i Ukraina. Vi vil også løfte fram det internasjonale diakonale arbeidet som våre tre Betanienstiftelser støtter i India, Latvia, Litauen og Makedonia.

Vi gleder oss over et sterkt misjonsengasjement i de fleste av våre menigheter. Misjonsselskapets regnskap forteller om gaveinntekter (inkl. fadderprogrammet) på nesten 3 mill. kr. i 2009. Vi tror det ligger et enda større potensial her, og vil oppmuntre alle våre menigheter til å ha som målsetting at bidraget til misjon skal utgjøre minst 10 % av de totale innsamlede midlene. Vi tror et sterkt fokus på andre menneskers nød gjennom ytre misjon, er en faktor som styrker fellesskapet i menigheten og øker engasjementet og gløden også på andre områder.

I 1910 ble det holdt en misjonskonferanse i Edinburgh som satte dype spor i misjon og kirkeliv i det 20. århundre. Konferansen løftet opp temaet ”Verdens evangeli¬sering i vår generasjon”. Den staket på mange måter ut visjoner for det 20. århundre og førte til en utvikling som i 1948 resulterte i opprettelsen av Kirkenes Verdensråd og i 1974 ga støtet til Lausannebevegelsen. Flere metodistledere var sentrale i konferansen i 1910. Utfordringene derfra har hatt stor betydning for utviklingen av vårt misjonsarbeid. 7.-9. september 2010 arrangeres en jubileumskonferanse i Oslo under temaet ”Misjon til forandring.” 

For mange av oss er ikke spørsmål knyttet til global helse- og fattigdomsproblematikk det som opptar oss mest i hverdagen. Vi lever våre beskyttede liv i velferdsstaten Norge. Det kan ofte synes som det er lettere å få fram et engasjement omkring spørsmål om hvordan vi kan hindre mennesker fra fattige og utrygge land å komme inn i Norge, så vel som hvordan vi kan begrense bruken av bistandsmidler, enn det er å skape engasjement for det faktum at hver dag dør 30.000 barn av fattigdom, dvs. at et barn dør hvert 3. sekund.

Vi tror vi har mye å lære av bibelens holdninger til fattigdom. Jesus var opptatt av at de fattige og lidende skulle inviteres til bordet, at de skulle slippes inn i fellesskapet, slik at deres behov ble en del av våre liv sammen. ”En gang var Jesus innbudt til å spise hos en fariseer som var medlem av Rådet. Det var sabbat, og alle holdt øye med ham…. Han sa også et ord til verten: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»  Dette er ord som ufordrer hver og en av oss, og som utfordrer våre menigheter. Hvem er de ”fattige, uføre, lamme og blinde” som vi i dag kalles til å invitere.

Et annet bibelsk tema er kravet til rettferdighet. Bibelens profeter går hardt ut mot dem som utnytter de fattige. Bibelens Gud er ikke bare en barmhjertig Gud, uten også rettferdighetens Gud. Han stiller konger, regjeringsmedlemmer, dommere og arbeidsgivere til ansvar for hvordan enker, foreldreløse og fattige behandles når det gjelder eiendom, arbeid og kapital. Vi tror ikke kravene som stilles til oss er noe mindre, kampen for rettferdighet står alltid Guds hjerte nær.

I Metodistkirkens Sosiale Prinsipper heter det: ”Som kirke er vi kalt til å støtte de fattige og utfordre de rike. For å kunne lindre fattigdom støtter vi følgende tiltak: nødvendig inntekt, god utdanning, anstendige boligforhold, yrkesutdanning, meningsfylte jobbmuligheter, kvalifisert tilbud om lege- og sykehusbehandling, radikale forandringer som gjør velferdstilbud mer menneskevennlige samt arbeid for fred i konfliktområder og for å bevare skaperverkets integritet……
….Vi henstiller til støtte for tiltak som kan fremme jevnt fordelt økonomisk vekst i Sør og overalt i verden, slik at alle får like muligheter. Fattigdom har som oftest strukturelle årsaker, og derfor holder vi ikke fattige mennesker moralsk ansvarlige for sin økonomiske situasjon.

Menighetenes utfordringer
De siste månedene har vi som tilsynsmenn gjennomført menighetskonferanser i alle våre menigheter. Disse gir oss et innblikk i menighetenes mangfoldige liv og virksomhet, samtidig som de iblant også tydeliggjør hva vi strever med. Grovt oppsummert er det tre områder som er en utfordring for de fleste av våre menigheter: Å flytte fokus fra ”å holde hjulene i gang” til et mer misjonalt fokus på å nå nye mennesker; Å rekruttere nye ledere som gjør at menigheten kan nå sine mål; Å bringe økonomien i balanse.

Statistikken forteller at selv om 21 av våre 46 menigheter tok opp nye medlemmer i fjor (104 opptatte medlemmer), så var det bare 13 menigheter som hadde vekst i medlemstallet. I tillegg ble 92 døpt og tillagt menigheten. Det totale antall metodister i Norge ble likevel redusert med 62. Gudstjenestebesøket holder seg ganske stabilt med et gjennomsnitt på ca 2.000 gudstjenestedeltakere hver søndag.

Vanskelig økonomi gjorde at 14 menigheter fikk til sammen ca kr.1,4 mill i tilskudd fra felleskassen for å kunne betale lønn til prest. I tillegg ble kr.958.000 delt ut i ekspansjonsmidler for å understøtte ekspansive tiltak i 8 menigheter. Mesteparten er benyttet til prosjektstillinger innenfor barne- og ungdomsarbeid eller sang og musikk. Disse tilskuddene er gitt som en hjelp i en oppstartsfase av prosjektene, og vil derfor vanligvis ikke bli gitt utover 2-3 år. Ved tildeling av nye ekspansjonsmidler, vil søknader innenfor de fire fokusområdene bli prioritert.

Sist høst gjorde Metodistkirken i Kragerø et dristig vedtak. Etter i en årrekke å ha mottatt til dels store summer i tilskudd fra felleskassen, besluttet de å fokusere på og inspirere til økt givertjeneste. De hadde en solid økning i offergaven i 2009. Foran et nytt år gikk medlemmene i menighetsrådet foran med et løfte om å gi 1 % mer av sin inntekt. Dette gjør at de fra kr.140.000 i tilskudd sist år, ikke behøvde å søke om tilskudd for 2010. Med dette viser de at det er mulig å snu en negativ økonomisk utvikling og avhengighet av felleskassetilskudd ved et sterkere fokus på velsignelsen knyttet til givertjeneste.

Det er med glede vi ved denne konferansen tar imot 3 nye prester. 2 menighetsprester går i år til særstilling, samtidig som vi har flere i langtidssykemelding. Ut fra alder vil ca 10 menighetsprester nå pensjonsalder de neste 5 årene. På tross av at flere av studentene ved seminaret vil komme ut i menighetstjeneste de neste årene, er dette ikke nok til å møte de utfordringene vi vil stå overfor med hensyn til fullverdig betjening i alle menighetene. At vi allerede i dag har store utfordringer med å få prester til å flytte og betjene menigheter på store deler av Nord/Vestre distrikt, er en bekymring vi vil dele med Årskonferansen. Svak økonomi gjør at flere og flere menigheter ikke lenger makter å lønne prest i heltidsstilling. Det gjør at vi vil få flere kombinasjonsstillinger i framtiden, og må tenke mer regionalt ved nye utnevnelser. Denne omstillingen vil kreve mer fleksibilitet både fra prester og menigheter, og samtidig overføre mer ansvar til legfolket.


Vi vil skape nye trosfellesskap og arbeide for å fornye våre menigheter
De siste årene har vi hatt mye fokus på menighetsutvikling. Oddbjørn Stangelands definisjon forteller hvorfor: ”Menighetsutvikling er et målrettet arbeid for å sette menigheten bedre i stand til å være det den er kalt til å være, og å gjøre det den er kalt til å gjøre”  . Som metodister er vi kalt til ”å forme disipler for Jesus Kristus som kan forandre verden”. Derfor bør alle våre menighetsrådsmøter ha et hovedfokus på hvordan vi lykkes i forhold til det som er vårt oppdrag.

Vår tid krever en annen respons enn av generasjonene før oss. Vi lever i en postmoderne tid hvor vi leter etter litt her og litt der. Derfor, ”når folk slutter å tro på Gud, tror de ikke på ingenting: De tror på alt mulig” (G.K.Chesterton). Mennesker vil ha ekthet, liv og relasjon – og det må vi gi dem. Fokus må være på de som vi ønsker å nå – ikke på våre tradisjoner, ønsker og aktiviteter.

Vi tror at den beste måten å nå nye mennesker på, er gjennom å skape nye trosfellesskap. Sammen med tilsynsmennene i resten av biskopsområdet har vi derfor satt følgende målsetting for perioden 2009-2011:

•    Oppstart av ett nytt menighetsplanteprosjekt i hver Årskonferanse
•    Trening av minst 1-2 menighetsplantere i hver Årskonferanse årlig
•    Etablere et nettverk for menighetsplantere innen biskopsområdet
      - for felles læring og støtte
•    Ansette en koordinator for menighetsplanting innenfor biskopsområdet
•    Avsetning av økonomiske midler til menighetsplanting i hver Årskonferanse

Økonomiske midler og koordinator er på plass. Utfordringen er å finne de Gud har kalt til å være menighetsplantere, og til å motivere noen av kirkens medlemmer til å være med på ny menighetsplanting. Vi vil trenge medlemmer som kan være villige til å flytte til nye boligområder for å starte et plantingsarbeid. Derfor ber vi om hjelp fra dere til å identifisere aktuelle personer, og ønsker at dele deres tanker med oss om aktuelle steder for menighetsplanting.

Nye trosfellesskap kan også være oppstart av nye møteplasser og gudstjenester. I Halden har de det siste året startet opp med ”Åpen torsdag i kirken”. Da yrer det av liv i kirken når 70-100 små og store samles til storsamling og en enkel gudstjenestefeiring, hvor barna og de unge deler med foreldre, søsken, besteforeldre og venner noe av det de har øvd på og lært siden sist.

Kirkens barne- og ungdomsarbeid er et viktig satsingsområde om vi skal oppleve ny vekst. Vi tror ansettelsen av MBU-prest har tilført MBU en viktig ressurs. Men det viktigste arbeidet overfor barn og unge, gjøres likevel i lokalmenighetene med sine ca 2.000 registrerte MBU medlemmer. Vi tror det er viktig at menigheten er bevisst på å bygge identitet og tilhørighet hos disse til kirken, og å la dem få kjenne seg inkludert og som viktige bidragsytere i fellesskapet. Et sterkt barne- og ungdomsarbeid er gjerne et sunnhetstegn for en menighet, og en målrettet satsing her vitner om en åndelig vitalitet preget av ønsket om å formidle Jesus til en ny generasjon.

På Sommerfesten i år blir det et eget seminar med tema ”Ny start – nytt fokus – ny vekst” med Camilla Klockars, metodistprest fra Finland. "Vi vil bygge en relasjonsbasert forsamling - ikke en aktivitetsbasert forsamling", forteller Camilla. Menigheten i Gamlakarleby som var i ferd med å dø ut, er i dag en livskraftig og voksende menighet. Vi tror hun har noe å lære oss! 

Satsingen på en ny School of Congregational Development i Göteborg i september 2011, er en del av vår strategi for utvikling av kirken og våre menigheter. Vi tror at den inspirasjon og kunnskap de ca 80 norske deltakerne på SoCD i Oslo sist høst tok med seg, har betydning for utviklingen av de lokalmenighetene de kom fra. Som et resultat av SoCD 2009 er det dannet et nettverk for storbymenigheter hvor disse kan dele erfaringer og lære av hverandre. Fra Norge deltar Centralkirken i Oslo.

Vi anser Naturlig Menighetsutvikling som et nyttig redskap til å skape gode prosesser for videreutvikling av våre menigheter. 8 av våre menigheter deltar dette året i Nasjonal Satsing. Vi tror NaMu kan hjelpe den enkelte menighet til et mer fokusert og målrettet arbeid, og vil oppmuntre flere menigheter til å bruke de ressurser som tilbys her.

Vi drømmer om en revitalisert kirke, en modig kirke, som er villig til å gå nye veier for å skape noe nytt og oppleves som et relevant fellesskap for mennesker i det 21. århundre. Vi lengter etter å høre et sterkere rop om forandring, et rop som bærer en hellig uro i seg, en hellig utilfredsstillelse, fordi vi lengter etter å se menneskers liv fornyet og forvandlet. En sterkere vilje til å prøve nye veier, til å bryte noen grenser og gå utenfor egen komfortsone, fordi vi er drevet av Guds Ånd og fylt av kjærlighet til våre medmennesker. Vi tror på menigheten, og at sunne og vitale menigheter representerer Guds håp og framtid for vår verden.


Vi vil utvikle kristne ledere som kan være med og fornye og omskape kirken og verden
En gammel cherokee indianer fortalte sitt barnebarn om den kampen som foregår inne i hvert menneske. Han sa ”Min sønn, det finnes to ulver som kjemper inne i oss alle, Den ene heter ondskap. Den er sinne, misunnelse, fiendskap, strid, rivalisering, grådighet, selvhevdelse, skam, hat og løgn. Den andre heter godhet. Den er glede, fred, kjærlighet, håp, stillhet, ydmykhet, vennlighet, empati, sjenerøsitet, sannhet og tro. Barnebarnet tenkte seg om en stund og sa: Hvem er det som vinner? Den gamle indianeren lo og svarte: ”Den som du mater”.

I vår lederfilosofi ønsker vi å mate godheten. Vi ønsker ikke bare å utvikle ledere som har lært seg lederskapsteknikker og organisasjonskunnskap, men vi ønsker å utvikle ledere med integritet og åndelig visdom. Ledere som er opptatt av å leve slik de lærer. Ledere som kjenner Jesus og som kjenner seg selv, som kjenner sine egne gaver og utrustning, og som er i stand til å utruste andre. Vi ønsker å fostre og skape en ny generasjon ledere som kan være med og lede vår kirke inn i en ny tid. Derfor er lederutvikling av unge mennesker et prioritert område (Jfr. Timoteus). Vi tror at ledere aller best kan lære godt lederskap av andre ledere. Derfor må mentoring og veiledning være en sentral del av vår lederutvikling. En god leder skaper nye ledere som kan overta stafettpinnen etter seg.

Lederskap er noe som angår oss alle. Foreldre er barnas viktigste autoritet når det gjelder etikk og integritet, søndagsskolelærere er leder og forbilder for barna, ungdomslederne for de unge. Kirken prester og diakoner er viktige ledere som leder både gjennom ord og handling.
Lederutviklingen foregår derfor på mange ulike arenaer i kirken, i lokalmenighetene, i kirkens styrer og råd, i institusjonene og ved våre utdanningsinstitusjoner.

Siden sist konferanse har kabinettet fått ansvaret for å samle, koordinere og utvikle kirkens programmer for lederutvikling. Kanskje vil det etter hvert være mulig å samle dette i en ”Metodistkirkens Lederskole”.

Vi nevner her noen viktige elementer i dette.
-    Program for trosopplæring. (Utvikles av DER og MBU)
-    Konfirmantundervisningen
-    Timoteus – lederkurs for ungdom
-    Samuel – Ettårig disippeltrening og teamtjeneste for unge. (Mål oppstart høsten 2011)
-    Emmaus – utvikle ledere for lokalmenigheten.
-    Ledertreningskurs (DISK/Persolog) for menigheter, styrer og råd. Vekt på
     teamarbeid og personlig utvikling. 4 kurs er gjennomført for kirkens prester, styrer
     og råd. Mål å gjennomføre 12 kurs i menigheter før desember 2011.
-    Naturlig Menighetsutvikling. (Undervisning, veiledning)
-    Ulike tematiske kurs i menighetene (Sosiale prinsipper, Liturgi, Grønne menigheter el)
-    Ulike nasjonale tematiske kurs i regi av DER, MBU og andre
-    Lokalpredikantutdanning (nyutviklet) Metodistkirkens teologiske seminar.(Mts)
-    Preste- og Diakonutdanning på masternivå. (Mts)
-    Studentveiledning og kollegaveiledning for alle nye prester.
-    Tilbud om Åndelig veiledning og retreat gjennom Mts
-    Tilbud om Arbeidsveiledning for alle ordinerte prester/diakoner.

Parallelt med utviklingen av disse ulike tilbudene arbeider vi med å trene kursledere og veiledere som kan gjennomføre og ta ansvar for skoleringen.  Vi har også utarbeidet et nytt arbeidsreglement for prester som vektlegger menighetsprestenes sentrale rolle som utrustende ledere


Kirkens oppdrag
Da Jesus sto ved begynnelsen av sin tjeneste, proklamerte han innholdet i sitt oppdrag med å lese ordene fra profeten Jesaja:

    Herrens Ånd er over meg,
    For han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige.
    Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet
    og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri
    og rope ut et nådens år fra Herren. 

Evangeliet er de gode nyheter for fattige og for alle mennesker som sliter med livet. Det er et budskap om oppreisning, helbredelse, rettferdighet og håp. Det handler ikke bare om ”å vinne mennesker for himmelen”. Det kaller oss til etterfølgelse, og det utfordrer oss til handling. Jesus gjorde seg til ett med alle lidende i verden, når han sa: ”Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.”  

Kirkens oppdrag er å forme og utruste disipler for Jesus som kan møte behovene og tette gapene av ulikheter blant oss. Verden vil forstå hvor relevant evangeliet er, når Guds folk tar konsekvensene av det og viser den samme kjærlighet som Jesus viste. John Wesley kalte det en demonstrasjon av sosial hellighet.”  (Mike Slaughter) 

Vi er på vei inn i en ny tid. Det gjelder kirken i hele den vestlige verden, og det kommer til å føre flere forandringer med seg enn vi vil like. Det nye paradigmet i dagens virkelighet har flere likheter med urkirkens situasjon i Romerrikets pluralistiske og degenererte kultur, enn med den kristne enhetskulturen som preget 1800-tallets vekkelser. Nettopp dette kan være den dør Gud åpner for oss, den store muligheten for virkelig å være kirke igjen. Med det mener vi mennesker kalt av Gud til å legemliggjøre et sosialt og åndelig alternativ som samfunnet ikke kan skape ut fra egne vilkår.

Kirken må om den vil være tro mot sin Herre, se sin samtid i øynene og med evangeliet utfordre dagens kultur. Slik kan kirken igjen framstå slik den opprinnelig gjorde, med et kall til å forme disipler for Jesus Kristus som kan forvandle verden. Misjonen finnes utenfor våre dører. Der finns alle de utfordringer vi kan tenke oss.

Vi vil være en kirke i tjeneste for mennesker. Derfor svarer vi: ”Jesus, her er jeg, send meg!”


Christian Alsted    Vidar Sten Bjerkseth    Øyvind Helliesen
Biskop                    Tilsynsmann                    Tilsynsmann





NYESTE ARTIKLER
Godt Nytt År
2017-12-31
Nyttårshilsen fra hovedstyreleder Per-Endre Bjørnevik. Les mer
28. desember til 1. januar er det nyttårsleir for ungdom 15 år og over i Hemsedal. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone