Mennesker med
åpne hjerter — åpne sinn — åpne dører

Forsiden>Menigheten i Trondheim hedret for arbeid med marginaliserte og urfolk

Menigheten i Trondheim hedret for arbeid med marginaliserte og urfolk

Skrevet av: Karl Anders Ellingsen
01.02.2017
Søndag 5. februar blir menigheten i Trondheim navngitt som et viktig historisk sted for metodismen.
Menigheten i Trondheim hedret for arbeid med marginaliserte og urfolkSøndag 5. februar blir menigheten vår i Trondheim utpekt som et historisk sted for metodismen. Foto: Ole-Einar Andersen.

Bakgrunnen for benevnelsen som historisk sted nr. 524 for den verdensvide Metodistkirken (UMC), er menighetens langvarige innsats for marginaliserte og som åsted for det aller første samiske landsmøtet i 1917.

Tilbake i 1917 var det samiske folket utsatt for en brutal fornorskingsprosess. Stat, kommune, næringsliv, frivillige organisasjoner og statskirken var aktive partnere for å utviske samenes kulturelle bakgrunn og forvandle dem til «gode nordmenn». Samiske barn ble tvunget til å lære og snakke norsk, gå med «moderne» klær, slutte med sin tradisjonelle musikk og lære «moderne» yrker. Under stor skam forlot mange det tradisjonelle samiske livet og forsøkte å glemme sin bakgrunn.

Statskirken var en aktiv partner i denne prosessen. Så når samene ønsket å samle seg til et landsmøte, var det uaktuelt å be statskirken om et sted å holde landsmøtet. Mange samer var troende kristne og det sies at det var et par samer som pleide å gå til gudstjeneste i Metodistkirken i Trondheim. Menigheten og metodismen var kjent for sitt sosiale program og for en inkluderende holdning ovenfor forfulgte. Metodistene var selv såkalte dissentere og det var ikke så mange år siden statskirken drev en aggressiv retorikk mot metodismen og dens farer.

Metodistkirken ble spurt om de ville åpne sine dører for et samisk landsmøte. Det sa menigheten ja til. Det ble avsunget ett vers av en salme til åpning og avslutning, men resten var politiske debatter og stort engasjement mot fornorskingspolitikken. Menigheten tillot deltakerne å benytte talerstolen til debattene og de politiske talene. Menigheten i Trondheim hedret for arbeid med marginaliserte og urfolkBilde fra det første samiske landsmøtet. Det ble holdt i Metodistkirken 6. februar 2017.

Landsmøtet ble en stor suksess og samlet delegater fra alle deler av den samiske befolkningen og i fra hele Norden. Det ble bestemt at dette skulle gjentas. Landsmøtet ble et avgjørende øyeblikk i kampen for den samiske identiteten og en verdig tilværelse i de Nordiske nasjonene.

I 1992, under det 15. landsmøtet, ble betydningen av dette første landsmøtet understreket ved at møtedatoen 6. februar ble erklært som samenes nasjonaldag.

På den tiden var det liten kunnskap om dette første landsmøtet, også i menigheten i Trondheim. Professor Peder Borgen ble utfordret og nedla et stort arbeide for å grave frem historien og gjøre den tilgjengelig. Til 80-års jubileet i 1997 utga han en bok, «Samenes første landsmøte». Boken er for lengst utsolgt, men du kan lese boken hos nasjonalbiblioteket. Samtidig ble en flott bronseplakett avduket av Sametingspresident Ole Henrik Magga på kirkens fasade på 80-årsdagen for landsmøtet. I minnetavlen/relieffet har den samiske kunstneren Mathis Nango lagt inn tekst og symboler som tolker betydningen av den samiske nasjonaldagen. Det er et feste for flagg der, og hver 6. februar feirer menigheten begivenheten med å flagge med det samiske flagget. Menigheten i Trondheim hedret for arbeid med marginaliserte og urfolkBronseplaketten på kirkens fasade som markerer det første samiske landsmøtet. Foto: Ole-Einar Andersen

I dag er menigheten stolt over sin lille, men viktige, rolle i samenes historie. Tilsynsmann Steinar Hjerpseth, som også har vært menighetens prest, sier at det er en naturlig rolle for menigheten i Trondheim å åpne sine dører for marginaliserte mennesker – den gang og nå.

Festgudstjeneste

Til helgen vil 100-års jubileet og samenes historie i Norge stå i sentrum, og spesielt i Trondheim. Menigheten vår vil bli anerkjent av den internasjonale Metodistkirken (UMC) som et historisk viktig sted. Søndag 5. februar vil det være en festgudstjeneste med et stort oppbud av gjester fra UMC, flere med røtter i urbefolkninger i USA, Filipinene, Nigeria, Australia og andre steder. Blant gjestene er biskop Christian Alsted og tidligere biskop Øystein Olsen. Det er pastor Yngvar Ruud som taler. Brødrene Øystein Olsen og Yngvar Ruud står begge i samemantallet, og det er ventet flere norske samiske gjester. Det anbefales å komme i god tid for å få plass i kirken.
Umiddelbart etter gudstjenesten vil det bli en seremoni på utsiden der en plakett med inskripsjonen «United Methodist Church Historic Site #524».

Seremoni

Mandag 6. februar vil det som en del av det offisielle programmet være en seremoni foran Metodistkirken og minnesmerket for samelandsmøtet i 1917. Det blir fra kl. 10.30 til 11.00. I beskrivelsen i programmet står det «Unge stemmer fra Sápmi ser tilbake på 1917, gir fokus til nåtiden og peker fremover».

Nidarosdomen

Samme dag vil det være en invielse av et samisk alter i Nidarosdomen kl. 09.00. Senere samme dag  festgudstjeneste i Nidarosdomen fra kl. 13.00, der kongen og det offisielle Norge vil delta. Biskop Christian Alsted og tilsynsmann Steinar Hjerpseth er invitert til å være til stede ved begge arrangementene. Biskop Alsted vil også delta i festgudstjenesten. Gudstjenesten blir overført på NRK. Menigheten i Trondheim hedret for arbeid med marginaliserte og urfolk

Kulturkafé

Hele uken, fra 12.00 til 18.00 er det EKTINE Kulturkafé i Metodistkirken. Det er et åpent arrangement som arrangeres av sameforeninger fra Västerbotten. Det blir en møteplass for dagens samiske liv i Västerbotten og landet mellom havene. Kafé med utstillinger, utstilling i kirkerommet, opptredener, livlige samtaler og samisk kaffe. Kaféen er ment å være et nav for jubileets aktiviteter.
Program mandag 6. februar: kl 11:00–17:00: I kirkerommet vil det være utstilling med bilder og duodji. Presentasjon av utstillingen kl 11:00 og 17:00. Det blir konsert med Sámi jienat kl 15:00.
Det blir også aktiviteter for barn kl 13:00–15:00. Da inviterer de til tegning og maling for barn sammen med samisk ungdom.
Programposter forøvrig i kaféen: Kl 11:00: åpningstale, Michael Lindblad, Såhkie, Ubmeje sámien seäbbrie. Kl 13:00: joiking og sang ved Johan Sandberg McGuinne, Saara Hermansson og Natalie Carrion. Kl 16:00: presentasjon av umesamisk arbeid, Ulla Barruk Sunna, Álgguogåhtie
Kaféen er åpen for alle. Fri inngang på vårt program.

Seminarer

Tirsdag 7. februar vil det bli avholdt to seminarer i Metodistkirken. Fra kl. 09.00 til 16.00 er det et seminar om «Samene og kirken», arrangert av Saemien Åålmege og Saemien Gærhkoeraerie/Samisk kirkeråd. Seminaret belyser historiske prosesser knyttet til samer og kirken i et lengre og kortere perspektiv. Hendelsene for 100 år siden peker fram mot utviklingstrekk og utfordringer i vår egen tid, og har aktualitet til dagens situasjon. Fra 17.00 til 20.30 er det seminar med tittelen «Samisk flerkirkelig seminar». Det er Metodisme-historisk selskap i Norge som arrangerer og seminaret ser på perspektiv fra Elsa Laulas sosialpolitiske landsmøte 1917 i Metodistkirken, Trondheim.
Programmet vil være:
• Professor og prest: Peder Borgen: Innledning.
• Samisk kunstner Mathis Nango: "Minnesmerket på Metodistkirkens vegg: form og symboler.” Med bilder.
• Prest og historiker Thor Bernhard Tobiassen: "The Celebration in 1997. Its Impact and Significance in Press and Radio.” A brief Survey.
• The Sami Minister Yngvar Ruud: «From Shame to Pride. The Journey of my Sami Identity».
• Assistant General Secretary, Rev. Dr. Liberato Baptista (Ibanag): "The International Perspective: From Repentance to Justice."
• Folkehøgskole-rektor Rolf Steffensen, ”A Challenge: Minority and Majority. Reflections and Examples.”
Oversettelse vil bli gitt (norsk/engelsk).

Du finner det fulle programmet for Tråante 2017 her.

 

Hemmelig synagoge

Betegnelsen som historisk sted for Metodistkirken begrunnes også ut fra flere andre kapitler i menighetens historie. Menigheten i Trondheim hedret for arbeid med marginaliserte og urfolkHer var den hemmelige synagogen fra 1941 til 1942. Foto: Ole-Einar Andersen
Under Tysklands okkupasjon av Norge, ble nazistenes program for fremmedgjøring og utsletting av den jødiske befolkningen også gjennomført her i landet. Den lille gruppen på 2100 jøder ble fratatt sine rettigheter og i stadig større grad isolert fra samfunnet.
I 1941 beslagla okkupantene den jødiske synagogen i Trondheim. Det ble forbudt for den lille gruppen å samle seg, både sosialt og for å utøve sin religion.
Pastor Einar Anker-Nilsen hadde et godt forhold til den jødiske rabbiner. Sammen med menighetsrådets leder Andreas Unneland, ble de enige om å tilby jødene å benytte Metodistkirken til sine religiøse samlinger og å oppbevare de hellige skriftene og andre gjenstander fra synagogen. Dette holdt de hemmelig fra menigheten, siden enhver som visste om dette var i fare for alvorlige straffer, kanskje til og med å bli sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.
Jødene måtte komme en og en til kirken og forlate den på samme måte. Oppe på loftet, der speiderne har sitt rom i dag, samlet de seg. Her hadde de god utsikt til plassen utenfor gjennom de runde vinduene og det var en luke med en fluktvei til nabobygningen. Her hold de sine møter og til og med Bar mitzvah (jødisk konfirmasjon). Menigheten i Trondheim hedret for arbeid med marginaliserte og urfolkHer var det hemmelige rommet der de jødiske skriftene og gjenstandene ble oppbevart. Foto: Ole-Einar Andersen
I 1942 arresterte og samlet det norske politiet og nazister på ordre fra okkupantene de gjenværende jødene i Norge. De ble sendt til konsentrasjonsleirer, først og fremst til Auschwitz. Barn, syke og alle over 50 ble gasset og brent ved ankomst. De andre ble satt til slavearbeid og ble sultet og grovt mishandlet. Av de 767 norske jødene som ble deportert, overlevde kun 26.
Etter at jødene var sendt fra Trondheim, ble skriftene og gjenstandene gjemt under gulvet i kirken. De ble returnert til det sterkt desimerte jødiske samfunnet i Trondheim da de gjenåpnet synagogen i 1947.

Deporterte fra Finnmark

I krigens siste fase ødela tyskerne Finnmark og tvangssendte befolkningen sørover. Mange av dem havnet i Trondheim. Her åpnet menigheten sine dører og et stort antall mennesker sov og bodde i kirken frem til de fikk mer permanente bosted tildelt.

Kirkeasyl

På 90-tallet førte en innstramming av reglene for immigrasjon til at det var en rekke flyktninger og migranter som stod i fare for å bli sendt ut av landet. Menigheten i Trondheim åpnet sine dører for to familier. Så lenge de forble inne i kirken, var de trygge mot arrestasjon. Om de gikk utenfor kirken kunne de bli arrestert og deportert fra landet.
Kirkeasylet varte i nesten tre år og var en stor utfordring for alle.
- Det var ikke en enkel beslutning for menigheten, men den riktige, sier tilsynsmann Steinar Hjerpseth som tok over etter Ivan Chetwynd som var prest den gang. Kirkeasylet ga menigheten mange gode øyeblikk og de var overbevist om at det var Guds vilje å hjelpe disse menneskene. Samtidig hadde de det fulle ansvaret for to familier. De ga dem mat, klær, selskap, omsorg, vakt mot politiet, lek og undervisning for barna og mye annen hjelp. De fikk mye hjelp fra et nettverk av hjelpere, men det var et stort ansvar for en liten menighet.

 

I nyere tid har menigheten også hatt et arbeid som retter seg mot Rom-folk. De delte ut klær, mat og ga dem støtte på en rekke måter. Det er et arbeid som ikke er populært i deler av samfunnet, men menigheten var trygg på at også dette er Guds vilje.

Verdig utnevnelse

Alt dette mener Hjerpset viser hvorfor menigheten i Trondheim er en verdig utnevnelse som et historisk sted for Metodistkirken – og for samfunnet som helhet.
- Menigheten har gjennom alle sine år vist en vilje og evne til å hjelpe de som er marginaliserte i samfunnet. Gjennom årene har menigheten latt seg lede av Guds vilje og ikke av onde eller dårlige beslutninger av makthavere. Dette er et eksempel for oss alle.
Jubileet Tråante 2017 er et samisk jubileum. De har inkludert hele nasjonen gjennom dagene i Trondheim og gudstjenesten i Nidarosdomen. Vi ser det som en ære å bli invitert til å delta og være til stede. Som vert for det første landsmøtet vil vi ta del i programmet og løfte opp det vår menighet fikk være med på. Det er et eksempel på hvordan vi kan være med og forandre verden til noe bedre, avslutter Hjerpseth.

 

Du kan lese mer om menighetens historie på deres egen nettside.

Det er publisert en engelsk artikkel på UMC News.

 

 

NYESTE ARTIKLER
Nå er påmeldingen til Sommerfesten åpnet. Les mer
Connenctional Table, et slags hovedstyre for den verdensvide Metodistkirken, startet sine møter i Norge med å delta på feiringen av 17. mai i Oslo. (engelsk) Les mer
Visste du at alle referatene fra hovedstyret og hovedstyrets AU blir lagt ut her på nettsiden? Les mer
Lignende artikler
NRK Sápmi: Informasjonen var ikke akkurat lett tilgjengelig da den samiske journalisten Kirsten Isaksen i 1994 ville vite mer om det første samiske landsmøtet Trondheim 1917. Les mer
Presteutnevnelse
Prest utnevnt til menigheten i Trondheim
2016-04-18
Det var glede da det ble lest opp et brev fra tilsynsmannen om ny pastoral utnevnelsen for neste konferanseår. Les mer
Menigheten vår i Trondheim har lansert en ny nettside. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone