En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Jesus som veiviser – Jesus ER veien – i en ny tid!

Jesus som veiviser – Jesus ER veien – i en ny tid!

21.06.2018
Tilsynsprestenes tale til årskonferansen 2018
Jesus som veiviser – Jesus ER veien – i en ny tid!Årskonferansen 2017.



«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Johannes 14.1,5-6

Jesu selvbevissthet provoserte mange i hans samtid og den kan provosere mange i dag. Kanskje er den kultur vi møter i antikken ikke så ulik den kulturelle kontekst vi finner i Europa i dag? Mangfold av ideer, tanker og religioner. Religionsblanding og nye religiøse komposisjoner. Ekstrem relativisme og individualisme. Det er ikke så rart om man provoseres av Jesus og hans disipler. Han sier han er den eneste mulighet til redning for mennesket. For han er den eneste som kan frelse. Guds Sønn, den oppståtte fra de døde og verdens Herre. Jesus kaller seg selv VEIEN og utfordrer med det alle de andre veiene til Gud. Kirkens sannhet er personifisert i Jesus Kristus. Det er ingen annen vei for kirken enn å forkynne at Jesus er Sannheten og at han er eneste vei til frelse.


Fra én sannhet til mange sannheter

Vi lever i et samfunn hvor man mer og mer hver for seg søker sin sannhet, ikke i store felleskap, men individuelt. Denne sannhetssøken preges sterkt av en inderlig lengsel og leting etter nye typer spiritualitet.
Det kan være vanskelig å snakke om Gud, og samtidig være trygg på at samtalepartnere snakker om den samme Gud, eller snakker om ham med den samme bakgrunn som deg, eller om vedkommende overhode har noen ide om hva du snakker om. Mangfold er positivt, men det er også en utfordring av den enkle grunn at et mangfold av livssyn betyr et mangfold av meninger. Dette byr på utfordringer for hvordan vi skal leve sammen, og om hvordan vi skal komme til enighet om hvordan vi skal leve sammen.
Derfor er det viktig å være i dialog og samtale med de mennesker som tror og tenker annerledes enn oss, og å være tilstede på de arenaer hvor mennesker som lengter etter et åndelig liv møtes. Som kirke deltar vi aktivt i slike fora både nasjonalt og lokalt.
Vi gleder oss også over den voksende interessen i kirken for retreat, bønn og kontemplasjon – og vi tror at de erfaringer den enkelte av oss gjør gjennom å søke Gud i bønn og stillhet- også gjør oss enda bedre i stand til å møte andre søkende mennesker. Vi vil derfor her takke pastor Hilde Sanden-Bjønnes for det viktige bidrag hun i år gav oss gjennom boken «Bakenfor ord og tanke».


Levd liv

Tilgangen på kunnskap har aldri vært så stor som nå, men mennesker finner likevel ikke svaret på sine eksistensielle spørsmål. I den postmoderne kultur er det liten interesse for andrehåndskjennskap til Gud, en Gud som andre har beskrevet eller definert. Erfaring kommer før forklaring. Mennesker sier: Vi er ikke interessert i ord. Vis meg livet ditt. Vis meg om du har et åndelig liv, først da er det interessant å følge etter. Fungerer troen din?
I dagens samfunn vektlegges fortellingen framfor etablerte sannheter. Fortellinger fremkaller følelser og folk vil respondere utfra følelser. Visuelle uttrykk og image har stor plass i et mediesamfunn hvor bildene skifter flyktig. Jesus taler i lignelser, og gjennom sitt liv forteller han historie. Den største historien i verden for en kristen, er fortellingen om Jesus Kristus som et bilde av Gud. En Gud som ønsker å gjenopprette fellesskap er en fortelling til vår tid, en tid preget av brutte relasjoner og mennesker som er nedbrutte. Jesus ble selv brutt ned for å kunne gjenopprette relasjonene og gi verdighet til mennesker.


Nye uttrykk for det å være kirke (Fresh Expression)

Mange av våre menigheter kjenner på og erfarer utfordringer i forhold til barne- og ungdomsarbeidet. Det fungerer ikke som før, ledersituasjonen er vanskelig, barna bor ikke rundt kirken. Argumentene er mange. I de fellesskap for unge mennesker som fungerer ser vi at det endrer seg fra å være aktivitetsbaserte
fellesskap til relasjonsbaserte fellesskap. Unge etterspør nærhet og mennesker som bryr seg.
Nye fellesskap basert på bibelens livsprinsipp for fellesskap har gjennom alle tider presset seg fram. Ulike generasjoner kommer sammen på forskjellige måter med forskjellig uttrykksformer. Myldredager, cafè - gudtjenester, turgrupper, internasjonale kvinnegrupper, prosjektkor, sykkelklubber og kreative samlinger er eksempler på dette. Det er nye felleskap basert på behov og ønsker i den kontekst man befinner seg.
Menighetsfellesskap i morgendagens kirke kommer ikke til å være slik de er i dag. Et levende menighetsfellesskap er den beste arena for å disippelgjøre medarbeidere og ledere. Gjennom bevisst oppfølging, opplæring, omsorg og selvstendiggjøring kan de istandsettes til å gi videre det de har mottatt. Et helhetlig menighetsfellesskap er forskjellig fra et gudstjenestefellesskap. Mange av våre menigheter arbeider aktivt med å utvikle seg som fellesskap. De stiller seg spørsmålene: Hva er deres oppdrag på det lokale stedet? Hva er visjonene for deres kontekst? Hvilke strategier har de for å nå det målet de setter seg?


Neste generasjon- kirkens fremtid

Når vi i morgen møtes til samtaler under overskriften «Neste generasjon -kirkens fremtid» tror vi at spørsmålene som vi har nevnt ovenfor, om hva det vil si å forkynne Jesus som veien og sannheten i vår tid er en viktig del av samtalen – og vi trenger å lytte til hverandres -og særlig de unges - fortellinger og erfaringer – slik at vi sammen kan bygge helhetlige og relasjonsbaserte menighetsfelleskap.
Metodistkirkens motto og visjon slik det beskrives i strategiplanen, bidrar også til samtalen og helhetstenkingen når det sies: Metodistkirken, mennesker med åpne hjerter, åpne sinn, åpne dører: En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere. Her gjenkjenner vi prinsippene i et levende menighetsfelleskap. Det finnes en åpen vei INN i felleskap, det er et sted for tro og tilhørighet -OPP, og et sted hvor man utrustes og sendes UT. Samtidig står vi i en større sammenheng. Vi kommer FRA noe. Vi bærer med oss den tradisjon og de erfaringer som vår kirke og hele Guds folk har båret med seg i århundrer.
Derfor holder vi også fast ved at kirkens oppdrag i vår tid er: Å forme disipler for Jesus Kristus slik at verden forandres
Vi vil endre kirkens tenkemåte, så vi blir opptatt av å være en del av Guds misjon i verden og invitere mennesker til fellesskap med Jesus Kristus, også i denne utfordrende tiden vi som kirke står i.


«A way forward» - Veien videre

United Methodist Church (UMC) som vi er en del av, er en verdensvid kirke med svært ulike misjonale, kulturelle og politiske realiteter. Vår kontekst og forståelse er forskjellig på mange områder, inkludert den menneskelige seksualiteten. Selv om vi er forent i et felles rammeverk har det aldri vært så utfordrende som nå. Biskop Christian Alsted uttrykker det slik:
«Vår tjeneste for og med homoseksuelle og transkjønnede i våre menigheter reiser mange komplekse spørsmål, og vi er ikke enige. Noen mener, at kirkens nåværende standpunkt ikke er diskuterbart og argumenterer ut i fra deres tolkning og forståelse av Bibelen. Andre er overbeviste om, at Jesus gjennom sine handlinger viser, at vi alle er Guds barn, og at kirken dermed må gi like rettigheter til alle mennesker uansett seksuell orientering. Andre, som bygger deres standpunkt på henholdsvis tolkning av Bibelen eller på Jesu verdier om full inklusjon, ser seg i stand til at være kirke sammen med mennesker som de er uenige med, så lenge de ikke blir tvunget til å handle imot deres egen overbevisning
«Når vi diskuterer enten det er i sosiale medier eller ansikt til ansikt, bør vi avstå fra å tillegge motparten dårlige motiver og fra å beskrive med stereotyper. Jesus kaller oss til å elske hverandre, og han forventer at vår gjensidige kjærlighet er et tegn på at vi er hans etterfølgere.»
«Uansett hvor store våre utfordringer er, kaller Gud oss fortsatt til at være i tjeneste for verden.»
I morgen vil vi få en nærmere orientering om de forslag Metodistkirkens Biskopsråd fremmer til den ekstraordinære Generalkonferansen i februar 2019. Hvilke konsekvenser de vedtak som gjøres på denne konferansen vil få for UMC og for Metodistkirken i Norge vet vi ikke på nåværende tidspunkt, men at de vil få konsekvenser -det vet vi. Vårt håp er at det skal være mulig å holde Metodistkirken i Norge samlet også i fremtiden – enten som en del av UMC, eller gjennom andre former for formell tilknytning til Metodistkirken på nordisk, europeisk eller globalt nivå, eller om nødvendig som en nasjonal kirke. Det er derfor viktig, samtidig som vi følger og deltar i de prosesser som foregår i UMC- at vi også på selvstendig grunnlag fortsetter å samtale med hverandre om kirkens fremtid og om vår forståelse at disse spørsmålene.


Fire Fokusområder

Vi vil også i årets tale løfte frem våre 4 misjonale fokusområder, som gir retning og hjelper oss å prioritere både nasjonalt og globalt. De er:
1 I tjeneste med fattige.
Vi vil være med og bekjempe fattigdom og ta diakonalt og sosialt ansvar i relasjon til mennesker i nød.
2 Helse og livsvilkår.
Vi vil arbeide for å gi mennesker bedre helse og livsvilkår, og bekjempe globale dødelige sykdommer som særlig rammer de fattige.
3 Nye trosfellesskap og menighetsutvikling
Vi vil skape nye trosfellesskap og arbeide for å fornye våre menigheter
4 Lederutvikling
Vi vil utvikle kristne ledere som kan være med og fornye og omskape kirken og verden
Fokus 1 og 2 er synliggjort i distriktsrapportene, og i rapportene fra Misjon og MNA. Vi velger i år å konsentrere oss om fokusområdene 3 og 4, og gjør det under overskriften:


Ledelse i endring:

De hierarkiske strukturene i samfunnet er i ferd med å endre seg. Mennesker vil ikke lenger bare bli ledet, men være delaktig i ledelsen. Et tjenende og utrustende lederskap som viser vei i et landskap i kontinuerlig endring? Et nådegavebasert lederskap som har større muligheter til å utvikle et mangfold av gaver og tjenester. Et bibelsk lederideal kan defineres som følgende: Et tjenende og utrustende lederskap som går foran og viser vei. En leders oppgave er å se og bli sett. Noen medarbeidere opplever en omskrivning av det gamle uttrykket; kom, så og vant, til; kom, overså og forsvant.
Som leder kan man tro at man følger opp sine medarbeidere på en bedre måte enn man faktisk gjør. Man erfarer at oppfølging av medarbeidere kanskje er en av våre blindsoner?
Som tilsynsprester forsøker vi å hele tiden å ha gode rutiner for oppfølging av medarbeidere og for hvordan vi utfører våre lederoppgaver. De fleste tilbakemeldinger vi får gjennom medarbeidersamtaler er positive, men vi får også meldinger og ønsker om at ting kunne vært gjort annerledes. Vi tror de prosesser som nå pågår omkring styrking av kirkens personalansvar, styrking av tillitsvalgtes rolle og innføring av verneombud er viktige steg for å skape en god leder og medarbeiderkultur.
Selv om det alltid er potensiale for forbedringer kan det være vondt å erfare negative tilbakemeldinger i det offentlige rom.
Et kristent lederskap har et mandat, et oppdrag og en hensikt. En leders mandat er knyttet til Kristus, oppdraget er å lede mennesker til Kristus. Hensikten er å utruste mennesker på en slik måte at kirken vokser og nye mennesker blir frelst. Lederskap utøves ut fra utrusning og funksjon og ikke bare ut fra stilling og posisjon. Ledere velges ut fra nådegaveutrustning, personlig integritet, karakter og åndelig utrustning.
Kirkens nye ledertreningsprogram (Se MNA rapport) legger vekt på disse områdene. Vi håper at når kurset starter opp i oktober så vil det være fulltegnet, og at både prester og legfolk velger å delta. Vi vil også løfte frem lokalpredikantkursene som dette året har vært gjennomført i Nord-Norge som viktige. De gir god kunnskap om Bibelen, kirkens historie og teologi og om det å være leder i en lokal menighet. Vi gleder oss også over at 3 av våre yngre prester/diakoner nå er i ferd med å fullføre den felleskirkelige lederutdannelsen «Liv i ledelse». Håpet vårt er også at det ikke vil gå lang tid før ungdomslederkurset «Timoteus» starter opp igjen. MBU og kabinettet vil samarbeide om dette.
Det aller viktigste som skjer denne høsten er allikevel den såkalte «STEG-konferansen» som kirken inviterer til 21.-23. september 2018. Det er en konferanse i for deg mellom 16 og 35 år i Centralkirken i Oslo. Hensikten med konferansen er å gi deg mot til å våge, tenke og handle ut av boksen, lyst og iver til å eksperimentere, skape nye kristne fellesskap, bygge team, prøve nye veier, utenfor de kjente rammene. Her håper vi å samle 150 unge ledere mellom til «trening» i menighetsplanting og i det å danne nye trosfellesskap.
Når vi behandler temaet lederskap, kan vi gå i fellen å snakke til ledere som om de skulle stå i spissen for store mega-forsamlinger med overskudd på medarbeidere og ressurser, og mange på lønningslista. Temaer og eksempler hentes gjerne fra utenlandske suksessmenigheter, som preges av vekst og framgang.
Det er lett å glemme at i vår norske virkelighet finnes det flest små lokalmenigheter der pastoren ofte er i deltidsstilling, hvor forsamlingene teller under 100 medlemmer, og det gjennomsnittlige gudstjenestebesøket er omkring 40.
Når vi skal inspirere hverandre, er det viktig at vi tar utgangspunkt i sannheten om vår virkelighet. Bare slik kan vår ledertrening bli relevant og gangbar for de som skal hjem til sine lokale menigheter og sette ut i praksis det de har lært.


"Nye trosfellesskap og menighetsutvikling"

Små menigheter plassert i små nærmiljøer kan utrette store ting. Det må vi ikke se smått på. Derfor har vi satt fokus på hvordan vi kan inspirere og hjelpe de små forsamlingene til å utnytte sine muligheter, møte nærmiljøets behov, og inspirere til frivillig engasjement. Det er viktig å ikke bare se begrensningene, men heller finne mulighetene i de mindre forsamlingene.
At hele 25 menigheter har tatt imot tilbud om Menighetsrådgiving gjennom kirkens program for menighetsutvikling er derfor noe vi skal glede oss over. Vi vet samtidig at det er nå det mest krevende arbeidet begynner for de fleste. Det er enklere å analysere og å legge planer, enn det er å sette planene ut i livet. Det krever endringer og personlige forpliktelser. Vi tror allikevel at den prosessen menighetene nå er i vil vise seg i konkrete resultater. 19-22. september 2019 vil School of Congregational Development på nytt arrangeres. Denne gang i Tallin. Ulike workshops/kurs vil i den forbindelse bli spesielt tilrettelagt med tanke på menigheter av forskjellige størrelser og derfor med forskjellige behov og muligheter.
Vi har nå erfaringer fra Sotra og IMCO, men hva har vi lært som vi kan bygge videre på? I Nord Norge satses det på migrant arbeid, menigheten i Tromsø går inn i nye tider, nye trosfellesskap som utvikles i Bergensområdet. Vi trenger modig og innovativ tenkning, og vi ønske å gi plass til å eksperimentere, prøve nye ideer, og muligheter. Det som passer i en kontekst fungerer kanskje ikke i en annen, men det skal være lov og mulig å tenke innovativt og nytt. Det er lov å prøve nye veier.
Vi tror også det er nødvendig å tenke nytt omkring hvordan våre menigheter kan samarbeide. Samarbeid kan gi inspirasjon, nye tanker og ideer, og en bedre måte å utnytte våre felles ressurser. Kirkeordningen vår gir en rekke eksempler på hvordan slike samarbeidsformer kan se ut- alt fra uformelle nettverk til menigheter som samarbeider formelt i storpastorat. Vi tror også slike samarbeid vil være positive for våre ansatte medarbeidere som kan få mulighet til å arbeide i team – og dermed også motvirke den ensomhetsfølelse flere kjenner på i tjenesten.


Veien, sannheten og livet

Tomas så noe ekte hos Jesus. Han hørte hos Jesus noe enkelt og selvsagt, ja, det var nesten for godt til å tro. Tomas var ikke redd for å spørre etter veien, men han syntes det var vanskelig å godta Jesus sine ord. Men det er som vi skimter et håp i spørsmålene hans allikevel. Som Tomas søker også vi svar.
Vi våger å tro på én sannhet, hvor upopulært et slikt uttrykk enn måtte være i våre dager. Vi tror på en Gud som ble menneske for vår skyld. Vi tror på en Gud som har frelst oss fra synden i og med Jesus Kristus, og som lever i oss ved Den Hellige Ånd. Dette er selvfølgelig enkelt å si. Alt snakket om tro og sannhet, om religiøsitet – alle diskusjonene som dominerer både i kirken og i samfunnet, det kan rett og slett ta motet fra oss. Midt oppe i hele denne vanskelige virkeligheten hvor så få svar virker tydelige, blir de provoserende enkle ordene i vår tekst store å gape over: “Veien, Sannheten og Livet”. Og det er ikke vi som har valgt Han, men Han har valgt oss.
Antagelig forsto Thomas den dagen da Jesus lot ham kjenne sårene sine at det ikke dreide seg om svar eller om forklaringer på alt mulig – men om et håp og en tro, og om noe han visste ville komme til å bære ham. Det handler om en Gud som gjorde noe så annerledes sett i et religionshistorisk perspektiv at det mangler sitt sidestykke. Det var en annerledeshandling som brakk hele verdenshistorien i to. På oppstandelsens dag ble det skapt noe grunnleggende nytt.
Det er den fortellingen vi skal leve i tro til. Klynge oss til midt i vårt samfunn, midt i vår tvil, midt i våre utfordringer som kirke. Fordi å tro er ikke å tro at man tror, men barnslig å klynge seg fast til Guds Ord. Klynge oss fast til dette enkle, men ubegripelige store håpet om en himmel og en Gud som har vist oss Veien, Sannheten og Livet i og med Jesus Kristus.
I all sin enkelhet og i alt det koster oss kan vi si som Tomas: Min Herre, og min Gud


Øyvind Helliesen                   Ingull Grefslie
Tilsynsprest Østre distrikt        Tilsynsprest Nord – Vestre distrikt

NYESTE ARTIKLER
Lignende artikler
Kabinettet har laget dette på bakgrunn av det som skjedde på årskonferansen i år. Les mer
Da er det allerede klart hvem som skal utarbeide forslagene for årskonferansen 2020 om et fullt ut inkluderende syn på menneskelig seksualitet. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone