En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Broene knytter oss sammen

Broene knytter oss sammen

Skrevet av: Karl Anders Ellingsen
27.05.2014
Her kan du lese tilsynsmennenes ledertale til Metodistkirkens Årskonferanse 2014.
Broene knytter oss sammenBroene knytter oss sammen. Det er mottoet for Årskonferansen i Drammen.


Metodistkirken – mennesker med åpne hjerter, åpne sinn, åpne dører!

 


Medlemsutvikling og vekst

«Magne kommer fra et ikke-kristent hjem. Han var elev på en ungdomsskole i Åsane i Bergen. Nå ville det seg slik at det i hans klasse var en kristen gutt fra Centralkirken. Magne ble bedt med Jonas hjem, og etter en tid gikk han ut og inn i det hjemmet. Vennskapet utviklet seg og vokste. Hva var derfor mer naturlig enn at Magne ble invitert med på Centralen, menighetens ungdomsklubb. Etter et halvt år der, skulle det være innskrivning av konfirmanter, og Magne ville være med. I løpet av denne tiden hadde troen blitt født i ham og da han ble konfirmert våren 2013 var han en bekjennende kristen. Stor var gleden da Magne, sammen med Jonas - og flere andre av konfirmantene - kunne ønskes velkommen som medlemmer i menigheten ikke lang tid etterpå. Nå er Magne valgt som ungdomsrepresentant til menighetsrådet. Et eksempel på ungdom som tar befalingen på alvor om å vinne sine venner for Jesus. Et eksempel på moderne disippelgjøring. Enda en bekreftelse på den gode utviklingen i kirken.»
Magne er en god representant for de 177 nye menneskene som sist år ble døpte og bekjennende medlemmer i Metodistkirken. Han og flere andre unge som har blitt medlemmer har også medvirket til at gjennomsnittsalderen på kirkens medlemmer er på vei ned.


Kirkens visjon og strategi

Vi er en kirke i endring og en kirke som formes av visjonen som sier vi vil være:
«En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere»

I gleden over fremgangen, og over alle nye som er blitt med – skal vi allikevel ikke glemme at målet vårt er at vi innen 2016 årlig skal ta opp 320 personer gjennom dåp og bekjennende medlemskap.  Vi ser også at vi enda har langt igjen før vi når målet om 20 % økt gudstjenestedeltakelse inne 2016. Men vi tror at veksten vi ser forteller at de første viktige skritt er tatt, og vi vil bruke de gode erfaringene vi har når de neste skritt skal tas. Fra kirkens ledelses holder vi derfor fast ved hovedmålet:
 Snu utviklingen og vitalisere kirken slik at den kommer til å vokse i kvalitet og størrelse!
 

I tråd med dette hovedmålet og kirkens strategiplan vil vi:

  • Fortsatt være i dialog med menighetene, og inngå utviklingsavtaler med de menigheter som er motivert for forandring. 2 menigheter har inngått avtale i siste konferanseår. Våre ambisjoner er å kunne inngå flere avtaler neste år, men vi ser at også at vi i dag ikke kan tilby nok menighetsveiledere/rådgivere som kan hjelpe menighetene i forandringsprosessene. Vi vil derfor i løpet av høsten 2014 sette i gang trening/utdanning av menighetsrådgivere.
  • Spesielt følge opp de menighetene som de siste årene ikke har tatt inn nye medlemmer. Tilsynsmennene vil ha samtaler med menighetenes lederskap, og se om vi sammen kan finne veier for å snu utviklingen.
  • Utfordre de menighetene som er i vekst til å dele inspirasjon og erfaringer med andre
  • Fortsatt holde fokus på menighetsplanting. Målet er å plante minst 1 menighet til innen 2016. Under den nasjonale menighetsplantekonferansen «Sendt» satte våre representanter et trosmål om at Metodistkirken skal plante minst 10 menigheter innen 2020.
  • Sammen med Metodistkirkens Teologiske Seminar og andre partnere fortsatt holde fokus på rekruttering til tjeneste som prest og diakon. Vi har valgt å bruke strategimidler i 2 menigheter for å kunne tilby fulle stillinger ved nyansettelser.
  • Fokusere på rekruttering, og arbeide for at kirken oppleves som en god arbeidsplass. Dette henger sammen.  Det er derfor viktig for oss å følge opp de anbefalingene årskonferansen måtte vedta etter at rapporten fra utvalget som har evaluert vårt ansettelses og utnevningssystem er behandlet.
  • Intensivere arbeidet med gudstjenestefornyelse.

Etter talen i dag inviterer vi dere alle til en samtale omkring kirkens strategi og utvikling. Da håper vi at dere kan dele erfaringer med hverandre – og gi innspill og tilbakemeldinger på hva dere mener er viktig for at kirken skal vokse i kvalitet og kvantitet.


Økumenikk og religionsdialog

Årets konferansevert, Drammen – har vært tydelig på sitt ønske om konferansetema: Broene knytter oss sammen.  Temaet henspiller på de mange broene som knytter byen og befolkningen sammen, og samtidig handler det om at vi er en kirke som er opptatt av å bygge bro til mennesker og mellom mennesker.  Undertema om kjærlighet, omsorg og respekt understreker dette.  Det handler om å være en misjonal og diakonal kirke, om å være trygg på egen tro og teologisk ståsted, og det å være i dialog med mennesker med annen tro og livssyn. Dette skulle passe godt for en kirke som sier om seg selv:

Vi verdsetter fornuften og moderne vitenskap, og ser samtidig på Bibelen som vår guide og rettesnor til tro og liv. Metodister har en engasjert tro og sterke overbevisninger, men vi vet samtidig at alt i verden er ikke svart eller hvitt. Vi er derfor villige til å stille spørsmål, og å kjempe med vanskelige tema, og vi gjør det både med respekt og forståelse.

Vi tror det er viktig å løfte fram økumenikk og religionsdialog som tema i dagens samfunn, og vi ser frem til morgendagens foredrag der vi kan høre om, og lære mer av erfaringene man har gjort her Drammen.  I samarbeid med kirkens internasjonale økumeniske og Inter religiøse råd vil vi i desember invitere unge mennesker til kurs i økumenikk og religionsdialog.


Et levende nettverk

For oss metodister som beskriver oss selv som en «konneksjonal kirke», er det spennende at ordet konneksjon i ordboka forklares med forbindelse, relasjon og bro.  Vår kirkeordning sier at det å være konneksjonal er å være en del av «et levende nettverk av gjensidige relasjoner», vi er knyttet sammen med mennesker med felles tro og historie, vi har et felles lederskap og organisasjon, felles verdier, og fremfor alt et felles oppdrag og misjon. Vi tilhører en kirke som ikke er opptatt av nasjonale grenser, samtidig som vi ser at kirkens liv og handlinger kun kan virkeliggjøres gjennom lokale menigheter.
Måten vi som kirke driver misjonsarbeid er et godt eksempel på dette. Antallet menigheter som vil ha «prosjekt» i våre samarbeidsland er økende. Slagordet er «hver menighet sitt misjonsprosjekt». Bare i Liberia er over 300.000 mennesker berørt av kirkens arbeid. Nå innledes et forskningsprosjekt mellom Diakonhjemmets Høgskole i Oslo, og kirkens universitet i Monrovia. Vi ønsker å finne ut hva som er langtidsvirkningene av prosjektene i de mange landsbyene vi arbeider.  Erfaringer fra kortere besøk og litt lengre opphold i forbindelse med misjonsprosjektene våre tror vi vil ha positiv innflytelse på utviklingen av ledere, og gir verdifulle perspektiv på mangfoldigheten i Guds store kirke og dens mange oppgaver.


Kirkens barne- og ungdomsarbeid

Vi vil gjerne anerkjenne det svært gode og viktige arbeidet som Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund gjør overfor kirkens barn og unge. En honnør til alle frivillige ledere som hver uke stiller opp og engasjerer seg i menighetenes barne- og ungdomsarbeid, og til alle som sørger for at MBU kan drive et godt leirarbeid. Det er mange som under leirene tar avgjørende valg for tro og retning i livet. Vi vil også i år løfte frem betydningen av ungdomslederskolen Timoteus. De over 100 unge som er utrustet til ledere gjennom kurs i Norge og Litauen er en gave til kirken og menighetene våre. Et godt eksempel på dette er at hele 7 av 10 medlemmer i MBU landsstyre har gjennomført kurset. Initiativet som MBU har tatt sammen med kirkens Diakoni og Evangeliseringsråd om å bygge opp en «ettårsarbeidertjeneste» i kirken er viktig og vi håper at dette vil lykkes. De samme partene har også stått i spissen for å styrke arbeidet med trosopplæring, og vi ser frem til at en egen medarbeider ansettes i dette arbeidet.


Trygge menigheter

Som et ledd i å trygge de som deltar i kirkens aktiviteter har MBU` s Landsmøte vedtatt å innføre politiattest for alle som er ledere og som har ansvar i forhold til mindreårige eller personer med utviklingshemming.  Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep.  En person som har anmerkning i sin politiattest vil ikke kunne ha verv eller lederansvar innenfor MBU.  Reglene om politiattest vil gjelde fra 1.januar 2015.  Tilsvarende regler er allerede gjeldende for Metodistkirkens Speiderkorps, og kirken har innført krav om politiattest når nye prester/diakoner utnevnes til menighet. MBU/Speiderkorpset og kirken samarbeider også om å fornye retningslinjene for hvordan vi kan forebygge at overgrep ikke skjer, og for hvordan vi skal handle om saker oppstår. Disse retningslinjene vil være ferdig i løpet av høsten 2014. Attester og regelverk sikrer ikke alene at overgrep ikke skjer. Vi må derfor styrke det holdningsskapende arbeidet, og gjøre alt vi kan for at våre menigheter kan være gode og trygge arenaer for de nærmere 2000 barn og unge, og alle andre som deltar i kirkens arbeid. Dette året har vi sammen med en rekke økumeniske samarbeidspartnere, vært med å etablere et «nettverk for overgrepsfeltet».


Fra drøm til virkelighet

Verden forandres og kirken er i forandring. I vår tale til fjorårets årskonferanse inviterte vi dere til å drømme sammen med oss om hvordan vi skulle være kirke. Hvordan blir drøm til virkelighet? Det spørsmålet er det mange som stiller seg og det er sikkert like mange svar som spørsmål. Vi har sagt at «Vi tror at Norge trenger kirken vår, og at vi fremdeles har en viktig oppgave her», det betyr at vi blir utfordret som kirke, menigheter og enkeltpersoner til å tenke på hva det betyr. Det handler om hvor viktig det er at vi som kirke og menigheter møter de behov som samfunnet har ved å gjøre noe utenfor oss selv.  Menigheten er selve bærebjelken i felleskapet vårt.  Menigheten er den som har kunnskap om lokalsamfunnet hvor den er plassert. Den lokale menighet bør se utover seg selv å spørre, hva kan jeg gjøre for de menneskene som lever her?  Noen ganger bør vi spørre oss selv: Er det slik at om menigheten lukker døren og slutter, blir den savnet?  Må det etableres nye trosfellesskap, for at det skal bli vekst? I vårt samfunn har mye endret seg og individualismen er det som overskygger det meste. Det er derfor viktig at vi ikke privatiserer troen vår, men begynner å ha et sterkere fokus utover oss selv. Vi som enkeltmennesker må minne hverandre om, at vi bør invitere mennesker inn i våre liv. Hjelpe hverandre til å fokusere på viktigheten av å være gode kristne, der vi er i våre hverdager, på arbeidsplassen, pensjonistforeningen, med naboen eller på andre fritidssysler vi er med på. - ikke minst også gjennom gode handlinger - dele opplevelser slik at vi kan inspirere hverandre. Da virkeliggjøres kirkens oppdrag. «Forme disipler for Jesus Kristus slik at verden forandres».

Ananias, disippelen som levde i Damaskus, hørte fra Herren som sa: gå til Saulus og legg hendene på han. Ananias synes dette var skummelt, men han gikk tilslutt. Han måtte gå over en terskel, han brøt en barriere, men han ble velsignet.  Slik er det også med oss, vi må kanskje gå over noen terskler. Kanskje tar en kollega kontakt med deg for å bruke deg som samtalepartner i en vanskelig sak - og er åpen for eller til og med interessert i å høre litt mer om ditt forhold til tro. Det er mange som trenger oss – vi må være våkene for signalene rundt oss.
Historiene er mange på hvordan slike samtaler har vært og hva de ble til, mange historier kan også fortelles om menigheter som ser ut over seg selv. Her er noen flotte eksempler på det med å se utover: (flere kan det leses om i distrikts rapportene)

  •      Sangfesten som hvert år arrangeres i Flekkefjord, engasjerer hele byen.
  •      Kvinnene i Haugesund menighet har startet en Internasjonal kvinnegruppe.
  •      På Finnsnes har man hvert år gudstjenester på kjøpesenteret.
  •      I Trondheim inviterer menigheten Romfolket til kirken.
  •      På Sotra kommer ca. 100 personer hver mandag på Myldredag.
  •      Molde Soul children samler ca. 60 barn hver uke.
  •      På Bjølsen har menigheten et tydelig fokus at de vil betyr noe for, og gjøre en forskjell  i kirkens for nabolag.
  •      Larvik arrangerte sist sommer i samarbeid med kommunen, leir for barn som hadde det vanskelig og som kanskje ellers ikke ville fått ferie.

 

Menighetsplanting

Hvorfor menighetsplanting? Jo, vi - kirken vår - er selv et resultat av menighetsplanting. Nå vil vi videre.  Både erfaring og forskning viser at nye menigheter er bevisste og målrettet for å nå nye mennesker, er friere til å prøve nye og relevante metoder for å nå sin målgruppe, evangeliserer mer effektivt enn eldre og mer etablerte menigheter, er gode på å utvikle og utruste ledere. Erfaringen viser at nye menigheter betyr større kontaktflate, vi når mennesker vi aldri ellers hadde nådd, flere blir kristne, og flere blir medlemmer. I fremtiden vil den største del av vår vekst komme fra nye menigheter.   Nye menigheter er også med å vitalisere etablerte menigheter fordi det viser seg at det er dynamisk og fruktbart å føde nye menigheter - samtidig er det viktig å ivareta og støtte de små og de etablerte menighetene som finnes. At vi som kirke har fokus på å plante nye menigheter er viktig, vi ønsker å inspirere mennesker til å bli plantere. Vi tror at når det blir naturlig å plante menigheter, vil det oppmuntre andre til å gjøre det samme. Vi ønsker å se mennesker som blir inspirert av å bringe kirken til nye steder, slik at flere mennesker kan finne felleskap og komme til tro.


Samuel, ettåringstjeneste

Det er også gledelig at kirken har fått på plass «Samuel – Ettåringstjenesten i Metodistkirken» som kan utfordre unge mennesker til å satse et år i evangeliets tjeneste. Den er viktig, fordi den vil gi unge mulighet til å anvende og utvikle sine gaver. Få erfaringer, ved å formidle troen til andre, oppleve et intensivt år med unik kombinasjon av undervisning, praktisk menighetsarbeid, coaching og åndelig veiledning.  Vi har et håp og en forventning om at ettåringstjenesten vil bli en vesentlig faktor i utviklingen av Metodistkirken i Norge, og et forum for rekrutering av kommende prester og diakoner.  Fra 2015 er man i gang, rekrutteringen og planleggingen starter allerede nå.  Vi oppfordrer alle menigheter til å informere og invitere menighetens unge til å ta et år som ettåringer. Vi håper at mange vil bli med og at vi på denne måten kan oppleve at flere også ønsker å gå inn en heltidstjeneste i kirken.


Grunnlovsjubileum

Vi feirer 200 årsjubileum for vår Grunnlov dette året.  Vår Biskop Christian Alsted deltok på jubileumsgudstjeneste i Nidarosdomen 20.mai, og over hele landet har kirken deltatt i ulike jubileumsfeiringer og gudstjenester. Det er viktig for oss å markere at vi som kirke er med og understøtter de prinsipper vårt samfunn er bygd opp på.
Det kan synes som en selvfølge at vi har full religionsfrihet i vårt samfunn i vår tid.  Samtidig vet vi at Grunnloven selv er det beste eksempel på at dette er et prinsipp som det er viktig å holde fast ved.  I 1814 gjaldt det ikke en slik bestemmelse, tvert imot var det menneskegrupper som var uønsket i riket, delvis av religiøse grunner.  Derfor er det viktig at vi i alle sammenhenger forsvarer enhver sin rett til å utøve sin religion.
Grunnlovens prinsipper sammenfaller godt med Metodistkirkens Sosiale prinsipper som sier:
Vi hevder alle menneskers likeverd i Guds øyne. Vi arbeider derfor for et samfunn hvor menneskeverdet blir anerkjent, opprettholdt og styrket. Vi støtter alle menneskers grunnleggende rett til bolig, utdanning, kommunikasjon, arbeid, medisinsk behandling, rettshjelp og beskyttelse av liv og lemmer. Vi beklager hat eller vold mot grupper eller personer som har sin bakgrunn i rase, etnisitet, kjønn, seksuell legning, religiøs tilknytning eller økonomisk status.


Kirke, samfunn og økumenikk

Ingen hellighet uten sosial hellighet så John Wesley. Vår kirke er fremdeles sterkt engasjert i samfunnslivet gjennom vårt misjonsarbeid og vårt diakonale arbeid i menigheter og institusjoner.  Vi er også opptatt av å være en aktiv samfunnsaktør på andre området, ikke mist på områder knyttet til menneskerettigheter, økonomi og fattigdom, rettferdighet, skaperverk og klimaspørsmål. Mye av dette arbeidet foregår i samarbeid med Norges Kristne Råd, og med andre økumeniske organ som Kirkens Nødhjelp, Bibelselskapet, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, Digni, Blå Kors med flere. Eksempler på dette er engasjementet vårt i Klimavalg13, arbeidet gjennom Kirkelig Fredsplattform, Flerkulturelt Kirkelig Nettverk, Samarbeidsrådet for Tro og Livssyn, Skaperverk og bærekraft, og ikke minst i det arbeidet som skjer gjennom Religionspolitisk Utvalg. Vi har vært med å gi høringssvar vedrørende reservasjonsordning for fastleger, og nå nylig uttalelser om Dalai Lamas norgesbesøk og kirkeasyl.  Vi har også sendt ut oppfordring til alle våre menigheter om å delta aktivt i Kirkens Nødhjelps TV aksjon 19.oktober hvor midlene går til å skaffe varig tilgang på rent vant til millioner av mennesker. Vi tror samtidig at vi som kirke kunne vært enda mer aktivt på disse områdene og tror det kunne være nyttig om kirken opprettet et eget utvalg/råd for kirke og samfunn som kunne arbeide sammen med kirkens ledelse om disse spørsmålene.


Betanien Bergen

Stiftelsen Betanien, Bergen har det siste året vært i fokus. Det triste og tragiske underslaget, foretatt av direktøren, som ble avdekket har satt dype spor.  Mange ble skuffet, lei seg og overrasket.  Nå er man i en prosess med etterforsking, så får vi se hva det endelige resultatet blir.  Vi ønsker å si at vi er tilfreds med det arbeidet Betanien har gjort i saken og hvordan de har stått frem og taklet den.


Fred og forsoning

Som en del av en verdensvid kirke er vi kalt til å forme disipler som er med å skape forandring i verden.  Det er med uro vi ser at ledere og grupperinger misbruker sin makt over andre mennesker, ofte i egen vinnings hensikt.  Borgerkrigen i Syria er et grotesk eksempel på overgrep overfor egne borgere.  Bortføringen av en stor gruppe jenter fra en skole i Nigeria er et annet eksempel på hvordan sivilbefolkning utnyttes som pressmiddel.
Også i vår egen del av verden opplever vi uro i forbindelse med konflikten mellom Ukraina og Russland.  Biskop for Eurasia Eduard Khegay og Biskop Christian Alsted sendte i den forbindelse ut et brev til alle våre menigheter i april.  Her blir vi oppfordret til å stå sammen med kirken i disse landene i bønn for fred og en forsonlig utgang på konfliktene som pågår.  I Kristus er vi kalt til å være et fellesskap på tvers av alle andre skillelinjer og vi utfordres til å stå sammen om å bære hverandres byrder og fremme fred og forståelse mellom alle folkeslag.  


Nelson Mandela  

Sør-Afrikas tidligere president Nelson Mandela var for hele verden blitt et symbol på frihet, rettferdighet, fred og forsoning. Vi som metodister var stolte over hans nære tilknytning til kirken, og det var derfor naturlig at vi tok initiativ til en minnegudstjeneste etter han død i desember. Gudstjenesten som foregikk i Oslo Domkirke ble en flott samling, der også kongehuset og regjeringen var representert. Mandelas ord fra da han ble innsatt som president i Sør Afrika er fremdeles like aktuelle i en urolig verden, og i et land som feirer sin grunnlov og sin frihet:
”Vi vet det finnes ingen enkle veier til frihet. Vi vet at ingen av oss kan oppnå fremgang gjennom å handle alene. Vi må derfor arbeide som er forent folk, for nasjonal forsoning, for å bygge et nytt land, for at en ny verden skal bli født. Må alle få oppleve rettferdighet. Må alle få leve i fred. Må det finnes arbeid, brød, vann og salt til alle. Må alle vite at deres kropp, sjel og sinn er befridd, og at de er frie til å virkeliggjøre sitt potensial. Aldri, aldri og aldri igjen skal dette landet oppleve at en gruppe undertrykker en annen, eller at noen blir betraktet som verdens avskum. La friheten regjere”.


Brobyggerkirken

Vi har som kirke i mange år profilert oss som Brobyggerkirken. Følgende historie, fortalt av Jon Løvland i, konkretiserer dette på en god måte:
«En eldre mann i Zimbabwe delte sin drøm med 3 representanter fra Flekkefjord Metodistkirke som var på prosjektbesøk:
Han ønsket å se at menigheten hans skulle feire gudstjenesten i en kirke som så ut som en kirke, og ikke et fjøs som i dag. Og så drømte han om at landsbyen igjen skulle få en bro over elven Nyan'ombe slik som det var før krigens ødeleggelser hadde ødelagt broen. I dag står bare brofundamentene igjen i hver ende. Han ønsket at de skulle bli koblet sammen igjen med folket på den andre siden. Da kunne de komme til klinikken som var på andre siden av elven, istedenfor å måtte krysse en annen elv og gå over 30 kilometer for å komme dit. De var allerede i full gang med å brenne murstein til utvidelse/nybygg på klinikken på den andre siden, for de ville vise at også de tilhørte der. Kunne vi som kirke være med å bygge broen?
Å være en brobyggerkirke er å være en «konneksjonal kirke». En kirke som er med bygge broer og skape forsoning der broer er blitt brutt. En kirke som forstår frelse som det å bygge bro og få rette relasjoner til Gud, meg selv, min neste, samfunnet og skaperverket. En kirke som i ord og handling viser at broen er kjærlighet, omsorg, respekt og Jesus.


Drammen 29. Mai 2014

Christian Alsted, Øyvind Helliesen, Steinar Hjerpseth, Svein J. Veland

 

 

NYESTE ARTIKLER
Sommerens høydepunkt venter på deg Les mer
Ledelse som fag
2018-04-19
Kirken tilbyr et nytt kurs i fagfeltet ledelse i samarbeid med MF. Les mer
Bli fadder!
2018-02-06
Lignende artikler
Metodistkirken i Norge ser på seksuelt krenkende og diskriminerende atferd som uforenlig med vår tro og livsførsel - i og utenfor kirken, både hos medlemmer og ansatte. Les mer
En kirke for alle
2017-06-22
Tilsynsmennenes tale til årskonferansen 2017. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone