Hvordan opplever Metodistkirken The Send?
Her er hele teksten fra innlegget i Dagen:
På lederplass den 04.06.22 kommer Dagen med følgende utsagn, med et innebygget spørsmål: «Metodistkirken har i betydelig grad valgt å orientere seg mot Den norske kirke, men det kunne være interessant å høre hvordan de selv vurderer The Send».
Som tilsynsprester og konferanselekleder i Metodistkirken, samt leder av Metodistkirkens barne- og ungdomsforbund, kommer vi her med en felles respons.
På trykk i dagen den 01.06.22 er leder av Ungdom i oppdrag, Anders Nordli sitert følgende om årsaken til at Norges Unge Katolikker er med i samarbeidet omkring dagsseminaret: «De er kristne, og de tror på Bibelen og misjon. Dette er et uttrykk for kristen enhet».
Like etter uttaler Nordli at man ikke en gang har invitert tre andre organisasjoner; KFUK/KFUM, Den norske kirke og Metodistkirkens barne- og ungdomsforbund. Det uttales at denne bevisste forbigåelsen er grunnlagt i «respekt, fordi avstanden blir for stor».
Her er kriteriene som settes for Norges Unge Katolikker tilsynelatende borte, for det er verken om man er kristen, tror på Bibelen eller misjon som er argumentet for denne utestengelsen, men snarere bibelsyn og synet på menneskelig seksualitet som har vært den ekskluderende faktoren. Å kamuflere ekskludering som «respekt» er en sak for seg selv.
Metodistkirkens barne- og ungdomsforbund (MBU) er en selvstendig organisasjon – ikke bare i navnet, men i hele sin drift. Derfor kan man ikke legge Metodistkirkens diskusjoner til grunn for hva MBU står for.
Til tross for at Metodistkirken har hatt viktige samtaler om menneskelig seksualitet, har MBU aldri tatt stilling til spørsmålet. Dette har vært et bevisst valg.
MBU har aldri hatt dette på agendaen, aldri uttalt seg om spørsmålet, eller hatt avstemninger om hva man som organisasjon mener. Å hevde at MBU er en organisasjon som mener noe som helst om menneskelig seksualitet er i beste fall uvitenhet eller fordommer.
Man kan også stille spørsmål ved at synet på menneskelig seksualitet blir tillagt så stor vekt, når det ikke nevnes med et ord i The Send sine opplysninger at dette er et fokus i det hele tatt. På sine hjemmesider sier snarere The Send; «vi må stå sammen for å bety en forskjell – en forskjell på skoler, i nabolag, blant folkeslag og for vanskeligstilte barn».
Etter denne offisielle måten å fremstille seg selv på, ville Metodistkirkens arbeid og historikk falt rett inn i tematikken, med vårt utstrakte diakonale engasjement. Tydeligvis er det andre verdier som egentlig er avgjørende, men som man ikke tør flagge: Her er et tradisjonelt syn på menneskelig seksualitet en forutsetning.
Det er også vanskelig å forbigå lederartikkelens utsagn om at «Metodistkirken har i betydelig grad valgt å orientere seg mot Den norske kirke». Dette medfører heller ikke riktighet.
Riktig nok har vi en avtale om utvidet kirkefellesskap, «Nådens fellesskap». Men Metodistkirken er et verdensomspennende kirkesamfunn, med tyngde andre steder enn i Europa.
Lærespørsmål hos oss blir avgjort internasjonalt. At to kirkesamfunn har funnet mye av de samme teologiske ståstedene er ikke nødvendigvis et resultat av at det ene har orientert seg mot det andre.
«Det er ikke sikkert at de tre nevnte aktørene ser med spesielt stor bekymring på at de i denne sammenhengen ikke er med i det gode selskap» skriver lederartikkelen. Det har Dagen helt rett i.
Metodistkirken og/eller MBU gråter ikke over å ikke få være med å arrangere dette seminaret – det er det for mange omdiskuterte elementer til.
Audun Westad, konferanselekleder
Ingull Grefslie, tilsynsprest, Nord-vestre distrikt
Knut Refsdal, tilsynsprest, Østre distrikt
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lisa Kristin Hanielsen, leder, MBU
