Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Disiplene får se Jesu herlighet

Preken 7. februar 2021

Mark 9,23-13:
 2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,  3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.  4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.  5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»  6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.  7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»  8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
     9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. 11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» 12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? 13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

Disiplene får se Jesu herlighet

Tre av Jesu nærmeste venner, disipler, fikk være med på en stor opplevelse. Vi kan lese om et høyt fjell, og vi leser om en åndelig opplevelse.

Søndag 7.februar heter «Kristi forklarelsesdag». Jeg er ikke sikker på om denne fortellingen forklarer Jesus på en fullgod måte. Saken er vel at Gud ikke kan forklares. Vi har mange gudsbilder, mange ulike forestillinger om vår Gud. Gud kan ikke settes i en boks. Gud vil alltid være større. Jesus, som skulle vise oss Gud, er også alltid større.

Denne søndagen er også i Metodistkirken misjonssøndag. Det er en dag hvor vi skal fokusere på misjon og samle inn penger til vårt misjonsprosjekt. Vårt misjonsprosjekt handler om å samle inn penger til doer i Sierra Leone. Dette høres veldig verdslig ut. Det er langt fra de store åndelige opplevelsene. Men for Metodistkirken er det ikke forskjell på åndelige opplevelser og doer. Hele verden tilhører Gud, både doer og åndelige opplevelser. Det er ikke mer kristelig å arrangere åndelige møter hvor folk får tungetale enn det er å gi folk doer. 

Disiplene fikk ikke nye doer, men en åndelig opplevelse. Vi får høre hvordan Peter ikke visste  hva han skulle si. «La oss bygge hytter!» Kanskje trodde han at løvhyttefesten var i gang, noe som skulle skje i endetiden. Eller kanskje ville han bare fryse fast denne gode opplevelsen slik at det aldri skulle ta slutt. Men også disse tre disiplene måtte ned fra fjellet, til hverdagen, til det flate. Og de fikk beskjed om å ikke fortelle noe om dette. Kanskje visste Jesus at slike opplevelser er det vanskelig å fortelle noe om, eller kanskje han ikke ville at tilhengere skulle hige etter slike opplevelser.

Den røsten de hørte, hadde de hørt før ved Jesu dåp. «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» 

Jesus blir forklaret på et høyt fjell, men ordene er fra da det hele startet. Vi har ikke noe juleevangelium i Markusevangeliet. Ingen fortelling om Jesu fødsel. Det hele starter med Jesu dåp. Og nå, når ordene fra dåpen lyder på nytt, så er det før Jesu virkelige oppdrag, hvor han skal lide og dø.

Noen er så heldige at de har sett Jesus, virkelig opplevd en visjon som overbeviser dem resten av livet. Andre får aldri slike opplevelser. Men vi har alle fått nådemidlene; dåp, nattverd, bønn, bibellesning, fellesskap. I disse koronatidene savner vi nettopp dette. Riktignok kan vi alle lese Bibelen og be, men fellesskapet mangler. Men vi som husker altertavla i kirkerommet i Drammen Metodistkirke, «ser bare Jesus». Vi har ingen glassmalerier, vi har alminnelig glass, hvor vi kan se ut, og hvor andre kan se inn. Ikke noe spektakulært. Helt gjennomsiktig. Ikke noe annet enn dette bildet av «bare Jesus».

Gud er ikke avhengig av våre åndelige opplevelser. En dag skal vi se Jesus, slik disiplene opplevde. Kanskje blir det ikke før vi er over på den andre siden av dette livet. Eivind Skeie har skrevet en fantastisk salme med Trond Kvernos storslagne melodi:

Tekst Eivind Skeie 1981, Melodi: Trond Kverno 1982

Vi skal se deg, Herre Jesus,
I din herlighet en gang,
Når du reiser oss av graven til et liv i jubelsang.
Og ditt ansikt er som solen når den stråler, full av prakt.
Vi skal se deg, som den siste, i din ære og din makt.

Med Guds sannhet spent om livet
Lik et belte gjort av gull, med en tornekronet panne
Like hvit som sne og ull,
Med ditt skarpe sverd i munnen
Skal du tale dommens ord, 
Føre ut av dødens fengsel
Alle mennesker på jord.

Dine hender, dine føtter skinner da i hellig ild,
Gjennomglødet av din smerte
Da du ropte: Slik du vil!
Du er lammet som ble ofret,
Ved din død har vi fått fred.
Og oppstandelsen skal stråle
For vårt blikk i evighet!

Vi skal se deg, Herre Jesus,
Og din røst skal fylle alt
Når du kaller oss til livet
Og gjør ny den jord som falt.
Du var død, men se, du lever!
Vi står opp til sang og dans.
Vi skal se deg som den første,
Full av herlighet og glans!

Mvh Anne Grete, metodistprest i Drammen

Powered by Cornerstone