Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Marias lovsang

"Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg." Preken søndag 21. mars 2021.

Lukas 1,46-55:
    46 Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren,          
    47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.          
    48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,          
    49 for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.          
    50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.          
    51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.          
    52 Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.          
    53 Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.          
    54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn          
    55 slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Marias lovsang

Vi får ikke feiret Maria budskapsdag denne søndagen. Vi skulle hatt speidergudstjeneste. Da det måtte avlyses, trodde vi at vi kunne feire gudstjeneste sammen med maks 20 personer. Men nå er altså også den muligheten borte. Dette blir som en lang graviditet uten helt å vite når fødselen kommer.

Maria budskapsdag er et brudd med fastetiden. Den liturgiske fargen er hvit, ikke fiolett. Hvit for glede. For nå er det ni måneder til jul. En hel graviditet før jul. Litt rart å snakke om jul nå før påske.

Marias lovsang er svært kjent. Mange tviler på om det virkelig er Maria som har skrevet den. Det synes jeg ikke er så viktig. En dag i kirkeåret feirer vi Maria. Denne unge jenta som risikerte å miste kjæresten sin. Hun var ca. 12-14 år. Hun var lovet bort til en eldre mann. I dag ville vi vel kalle det tvangsekteskap. De hadde ikke vært sammen på en sånn måte at en kan bli gravid, likevel var det akkurat det som skjedde. Hun ble gravid. Josef trodde hun hadde vært sammen med en annen. Gud gjorde det ikke lett for seg. Han gjorde det ikke lett for Maria og Josef heller.

Vi husker juleevangeliet i Lukasevangeliet. Dårlig timing for en folketelling. Dårlige forhold for en fødsel. Gud velger aldri den letteste veien. Han går aldri utenom lidelsen. Som om ikke dette juleevangeliet var nok, kan vi lese om hvordan det måtte ha vært for Maria å være mor til Jesus. Han var jo ikke et vanlig barn.

Vi husker hvor vettskremte foreldrene ble da Jesus som 12-åring ble igjen i tempelet og ble borte for dem. For en panikk det må ha skapt. Et mareritt for foreldre. Å miste et barn midt i en stor folkemengde. Og jeg synes Jesus var litt uhøflig da han sa: «Visste dere ikke at jeg måtte være i min fars hus?» Fars hus! Her hadde Josef stilt opp for ham hele livet, og så snakker han om tempelet som sin fars hus! 

Det var ikke lett å forstå seg på Jesus. Og Maria skjønte det heller ikke. Til slutt vet vi hvordan det gikk. Mødres mareritt, at sønnen døde før henne, bare 30 år gammel. Han ble drept av myndighetene fordi han var en trussel for makthaverne.

52 Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.
53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.


Gjennom hele dette evangeliet, Lukasevangeliet, ser vi hvordan Lukas legger vekt på Jesus som den som løfter de undertrykte opp og refser undertrykkerne. Makthaverne fikk sitt pass påskrevet. De som ble sett på som lavest i samfunnet, de ble løftet opp. De fikk sin verdighet tilbake. De fikk sin oppreisning. De sultne fikk mat, mens de rike måtte gå bedrøvet bort.

Jesus prøvde å forandre verden. Derfor har Metodistkirken en visjon som nettopp snakker om å «forandre verden». Metodister har hørt om dette hele livet og synes kanskje dette er en selvfølge. Men for meg, som har vært lutheraner nesten hele mitt liv, jeg synes dette er uvant. Jeg er vant til å tenke at Jesus kom for å vise oss Gud, en Gud som gjennom ord og gjerning sa: «Du er tilgitt. Gud er en Gud som er i stand til å tilgi». Syndstilgivelse har for meg vært kjernen i det kristne budskap. Så dette snakket om å forandre verden, det har jeg møtt med: «Da kunne vi jo like gjerne melde oss inn i et politisk parti eller Røde Kors». 

Jeg har vært på flere menighetsutviklingskurs disse årene jeg har vært metodistprest. Ofte har jeg tenkt: «Hvis dette er å være kirke, så burde jeg heller ha sosionomutdannelse». Vi hørte om sosialt arbeid. Vi hørte om å forandre verden. Og som tidligere lutheraner, syntes jeg det var farlig nær det vi kalte «gjerningsrettferdighet». En teologi som la vekt på de gode gjerningene. 

Men hvis jeg tar av meg mine lutherske briller, når jeg leser Bibelen, så ser jeg at Jesus ikke bare sa at menneskene var tilgitt. Hans lidenskap var å forandre verden.

52 Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.
53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.


Dette har Metodistkirken fått tak i.  Våre røtter handlet om å forandre verden for fattige gruvearbeidere i London. De var alkoholmisbrukere, de var fattige, de var skitne. Den engelske kirken var mer opptatt av de høyere lag av samfunnet. 

Vår kirke står alltid i fare for å miste dette fokuset. Maria gikk svanger i ni måneder med denne gutten som skulle bli en så stor trussel for de mektige.

Vi kan også, som Maria være svangre med Jesus. Vi kan også bære med oss Jesus og la ham fødes. I enhver fødsel skjer det at morkaka kommer ut og kastes. Morkaka, som har vært helt avgjørende viktig i alle de ni månedene, bare kastes! Det er et godt bilde når vi skal føde Jesus. Det er av og til at noe tankegods bare må kastes, selv om det har vært avgjørende viktig gjennom et langt liv. En hver fødsel er smertefull. Det er også det å tenke annerledes om Gud. Jeg måtte tenke annerledes om Gud da jeg ble metodist, og det var smertefullt.

Vi er kalt til å forandre verden ved at vi selv gjennomgår en transformasjon. Metodistkirken kaller det «helliggjørende nåde». 

Jesus kan fødes gang på gang i oss og rundt oss. Når vi blir bevisste på at vi bærer Gud i oss vi også, ikke bare Maria den gangen, så kan verden forandres.

Jesu lidenskap var å forandre verden. Han snakket de mektige midt imot, og de som ble sett på som lavest i samfunnet, de løftet han opp. Dette er vårt kall. Å forandre verden.

52 Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.
53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.


I dag gir koronaviruset mulighet til å forandre verden. Mye er på vent. Mange av menighetens aktiviteter, mye av samfunnets arbeidsplasser. Nå er tiden inne til å tenke igjennom alt vi gjør som kirke og samfunn. Er det så sikkert at vi skal fortsette som før? Er tiden nå inne til å forandre verden? Det kan bli smertefullt. Fødsel er smertefullt. Men morkaka er ikke viktig lenger.

Mvh Anne Grete, metodistprest i Drammen

Marias lovsang
Powered by Cornerstone