Gudstjeneste Allehelgensdag 7. november

Første søndag i november heter i kirkeåret «Allehelgensdag». Nå har vi ikke helgener i Metodistkirken. Men vi bruker dagen til å tenke på de som har gått foran oss, de som er døde. Vi tenner lys for de som er begravet fra vår menighet i året som er gått. Dette året er det Dagmar Kiil og Thor Thorgersen som blir husket på ved at vi tenner lys i lysgloben.

Mange kjenner mennesker som nå er døde. Døden setter ofte i gang mange tanker. Spørsmål som hva skjer med oss når vi dør? Hva skjer med oss egentlig? Vi vet det jo ikke. Det er en usikkerhet vi må leve med. Men Gud har gitt oss grunn til å håpe. Håpe at det vi opplever som livets slutt, likevel ikke er det. At døden ikke har det siste ordet.

Vi har mange forestillinger om hva som skjer oss når vi dør. Jeg tenker at vi da kommer til å se at vi alle har tatt feil. Ingen av oss har forutsetning for å forestille oss hva som møter oss på den andre siden av dette livet. Selv håper jeg vi alle kommer til Gud. Jeg håper at helvete vil stå tomt og at vi vil se en seirende Gud til slutt. En seirende Gud som får sin vilje om at alle mennesker «blir frelst». Men ingen av oss vet.

Denne søndagen skal vi minnes våre døde. Troen vår settes på strekk. Hva tror vi egentlig? Betyr troen vår noe i møte med døden? Dette er noe av det vi skal samles om på gudstjenesten allehelgensdag.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik