Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Som et lys er Jesus kommet til verden

Tanker rundt prekenteksten søndag 2. januar

Johannes 12,42-47:
 42 Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. 43 De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
    44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. 47 Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 

Som et lys er Jesus kommet til verden

Mange trodde på Jesus, men var redde for å si det. De var redde for deres religiøse ledere. 

I dag ville det kanskje stått: Mange kristne, mange metodister trodde det, men de torde ikke si det høyt, for de var redde for kabinettet. De var redde for kirkens biskop og tilsynsprester. 

Jeg fortale før jul hvordan jeg ikke torde være tydelig overfor min biskop i Den norske kirke da jeg skulle ordineres. Jeg var redd for å ikke bli godtatt. Da jeg skulle bli metodistprest, hadde jeg bestemt meg for å være ærlig. Jeg sa at jeg ikke trodde på helvete, og jeg sa jeg var for homofilt samliv. Jeg sa til tjenesterådet at jeg ikke ville lure dem. Dette er meg, vær så god å avvise meg. Men jeg ble godtatt. Siden har jeg følt meg feig. Jeg har vært lydig i homofilispørsmålet og vært mer opptatt av å beholde jobben min som metodistprest enn å gjøre det jeg mente var riktig. 

Jesus ville hjelpe mennesker med deres skam. Det første underet som fortelles om i dette evangeliet, er vinunderet. Og det handlet om skam. Brudgommens skam over å ha vært gjerrig eller ikke vært i stand til å beregne godt nok hvor mye vin de kom til å drikke i bryllupet. På samme måte med fortellingen om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd. I stedet for skam, ble hun løftet opp og fikk høre ordene: «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå og synd ikke mer». Her var det både skam og skyld. Det er verd å legge merke til at skam ble knyttet til kvinnen mer enn til mannen også den gangen.

Det er Kristi Åpenbaringsdag 2.januar. Åpenbaringstiden begynner. Nå skal det åpenbares hvem Jesus var. Hvis vi ikke har greid å si noe om det i julen, så har vi nå tiden helt fram til fasten for å forkynne hvem Jesus er.

Som et lys er Jesus kommet til verden. I skapet er det mørkt. Derfor er det godt å gjemme seg der. Vi blir ikke sett. Jesus åpner ikke døren og gir oss et skarpt lys midt i øynene. Han er selv dette lyset. Han inviterer oss ut av skapet. Jesus tilbyr frihet. Lyset hjelper oss enten til å fjerne skammen eller til å leve med den. Vi slipper å leve i mørket med våre tanker om Gud. Jesus har vist oss at Gud er lys. Gud er kjærlighet. 

På Kristi åpenbaringsdag er det ikke først og fremst vi som trer fram fra det skjulte. Det er Gud selv, som var i det skjulte, som har gjort seg synlig. Vi vet ikke alt om Gud, men vi vet nok. I Jesus er Gud blitt tilstrekkelig synlig. Den som ser Jesus, ser Gud. 

Vi kan gå ut og inn av ulike skap. Kanskje har vi hemmeligheter vi vil gå i graven med. Men Gud vet om våre hemmeligheter og han elsker likevel. Elsker og bare elsker. En sånn Gud har Jesus vist oss.

Anne Grete Spæren Rørvik

 

Powered by Cornerstone