- Vi står på skuldrene til giganter!

Les inntrykkene til prest Ole Birch fra 100-årsjubileet til synangogebygget i Trondheim.

Den Jødiske synagogen i Trondheim, verdens nordligste synagoge, feiret sin bygnings 100-års jubileum denne søndagen. Som nytiltrådt Metodistprest i byen fikk jeg innbydelse til å være med. Det ble en rørende og festlig ettermiddag i den flotte blå synagogen.

Det var fornemme gjester, både kong Harald, statsminister Støre, biskop, borgermester og mange flere. Der var en humoristisk kabaret med sang og skuespill om de første jøder i Trondheim. Det var taler av bl.a. statsministeren og overrabbiner Melchior fra København.

Størst inntrykk gjorde talen til formannen for det mosaiske trossamfunn i Trondheim. Har ga oss et omriss av de 100 årene og la stor vekt på de vanskelige vilkår man hadde med jødeforfølgelse den første lange tid. Kulminasjonen på dette var naturligvis nazistenes angrep i 1940. Synagogen ble beslaglagt og etter hvert ble de jøder som ikke hadde flyktet til Sverige, arrestert og sendt i konsentrasjonsleir, hvor nesten alle ble myrdet. Men vi var ikke alene, sa John Arne Moen og fortalte:
Metodistpresten E. Anker Nielsen, var venn med rabbineren, og han tilbød at Torarullene og annet som hørte til synagogegudstjenesten kunne gjemmes på loftet til Metodistkirken. Han åpnet også kirken for hemmelige synagogegudstjenester på loftet i de måneder som gikk mellom okkupasjonen og arrestasjonene. Begge deler, mente John Arne Moen var livsfarlig for metodistpresten. Det mest rørende var dog, at da jødene skulle deporteres lå en eldre jødisk kvinne for døden. Hun ble derfor etterlatt av nazistene. Da hun døde, sørget E. Anker Nielsen for at hun ble begravet på den jødiske kirkegård og han forrettet selv høytideligheten siden han kjente til de jødiske begravelsesritualer.

Det var en sterk opplevelse å sitte og lytte til denne fortellingen fra en jødisk leder i en sammenheng hvor landets og byens øverste ledere var til stede og lyttet. Det er vanskelig å forestille noe bedre for Metodistkirkens navn i Norge. Like så sterkt var det, ganske ufortjent, etterpå å motta håndtrykk av flere jøder, hvis øyne var blanke.

Samtidig var det naturligvis forstemmende at en slik høytid skulle omsluttes av sikkerhetsforanstaltninger i et omfang som vitner om at verden stadig er et usikkert sted for jøder.

Høytiden ble avsluttet og Kong Harald gikk ut. Han stoppet ved siste rekke. Der satt en nesten 100 år gammel kvinne. Den siste overlevende norske jøde fra holocaust. Han tok hennes hånd og de utvekslet noen få ord. 
Hvilket privilegium var det ikke å være med på denne dag.

Ole Birch

Prest i Metodistkirken i Trondheim