bible-2989425_1280

Drap og sinne

Les prestens tanker rundt teksten for søndag 8. oktober 2023.

Matt 5,20-26:
20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. 21 Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘ Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ 22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.
    23 Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, 24 så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! 25 Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. 26 Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.

Evangelium betyr «det gode budskap». Finner vi et godt budskap i denne fortellingen? Finner vi i det hele tatt noe evangelium?

Det er ikke småtteri vi møter i denne Bibelteksten. Det står at en skal «overgå fariseerne». For oss er jo fariseer noe en forbinder med hyklere. Jeg regner med at det ikke er poenget å overgå i hykleri.

Fariseerne tolket det femte budet på en måte som gjorde at det gikk an å holde budet. Det går an å la være å drepe. Og særlig når de fra den gamle religionen tolket budet slik at de ikke skulle drepe noen fra sitt eget folk. Men andre kunne de drepe. Jesus radikaliserte budene slik at det ikke var mulig å holde dem. Hadde han enda sagt: «Du skal ikke slå». Men «du skal ikke være sint».

Alle terapeuter prøver å minne foreldre om at de ikke skal gi sine barn en oppfattelse av at det er galt å være sint. For det er ikke galt å være sint. Tvert imot sliter mange voksne fordi de vokste opp med tanken om at sinne var en forbudt følelse. Sinnemestring handler ikke om å fjerne følelsen av å bli sint, men det handler om å mestre sitt sinne.

Mange vil hevde at kirken er full av mennesker som er det psykologer vil kalle «passivt aggressive». Vi kan skrive sinte innlegg i kristelige dagsaviser, men være smilende på TV. I dette evangeliet finner vi også at en skal elske sine fiender og vende det andre kinnet til. Hva er dette for en femi religion? Skal vi ikke kunne være sinte? Som sjelesørger vet jeg at sinne er en viktig følelse. Det er til og med en av følelsene i sorgen. Sinne er en naturlig reaksjon på tap. Mange går i terapi for å finne sinnet sitt. Mange vil si at vi er for lite sinte.

Jesus selv kunne jo bli rasende. Han veltet bord og stoler og kalte folk «Ormeyngel». Jeg vet ikke om det er så mye bedre enn å si «Din idiot». Bibelen er ikke alltid like lett å bli klok på.

Men ett poeng som jeg er enig i, er at vårt forhold til vår Gud har å gjøre med vårt forhold til våre medmennesker. Tro har med etikk å gjøre. Jeg forstår Jesus som å være opptatt av hensikten med budene og ikke bare ordlyden. Budene er gitt oss av kjærlighet. Det skal hjelpe oss til å ha det godt sammen. I det vi bruker et bud mot hverandre, glemmer vi budets intensjon. Jesus diskuterte en gang sabbaten og sa at sabbaten er til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Av og til kan kristendommen fremstilles som om bud og regler er viktigere enn kjærligheten. Det kalles moralisme. Ofte blir kirken oppfattet som moralistisk, av og til med rette. Men der kjærligheten blir borte, hjelper det ikke med offergaver kunne vi lese. Våre religiøse ritualer er aldri viktigere enn kjærligheten.

Etter vår tekst, kan vi lese en oppfordring om å ikke dømme andre mennesker. Vi kan lese om fenomenet å se rusket i andres øyne når vi ikke ser bjelken i vårt eget. Jeg lurer på om det er poenget med vår tekst. Fariseerne var kjent for nettopp dette å dømme andre mennesker. De var så fromme, men de så ofte ned på andre som de mente var mindre fromme enn dem selv. I vår tekst er det som om de og alle andre får sitt pass påskrevet. Det er som om teksten vil sei: «Ikke tro du er noe bedre enn andre. Du tror du er from fordi du ikke dreper noen av dine egne. Men dette budet handler ikke bare om å drepe rent konkret. Det handler også om å dømme andre mennesker. Se bjelken i ditt eget øye. Vit at du ofte bruker ukvemsord om andre mennesker. Da er du ikke noe bedre selv. Ikke døm andre mennesker. Dommen hører Gud til.»

Tenk om vi hadde greid å ha en kirke som ikke dømmer hverandre. I Metodistkirken har vår biskop sagt at vi ikke skal dømme hverandre selv om vi har ulikt syn på viktige spørsmål. F.eks.ang. spørsmålet om likekjønnet ekteskap sier han at en skal ikke si at andre ikke er opptatt av å følge Bibelen. Og de andre skal ikke si at noen har et dårligere menneskesyn enn dem selv. Med andre ord; vi skal ikke se ned på hverandre. For ingen av oss greier å holde budene. Ingen av oss holder mål. Men det er ikke det som det handler om. Gud vet at vi ikke greier livet vårt. Gud vet at vi baktaler og dømmer hverandre. Ingen av oss er verdige Guds rike. Men Gud gir oss denne verdigheten likevel.

Det er ikke lett med slike tekster vi har i dag. Men vi kan ikke lage teologi ut fra enkelttekster. For gjennom hele Det nye testamentet finner vi en person som reiser opp menneskers verdighet, som tar bort menneskers skam, som viser tilgivelse overfor menneskers skyld. Denne personen har vist oss hvilken Gud vi har med å gjøre. Vår usynlige Gud valgte for to tusen år siden å vise seg fram i denne personen. Igjen og igjen forkynte Jesus en Gud som var kjærlighet og bare kjærlighet.

Jesus radikaliserte budene. Ingen av oss holder mål i forhold til Jesu standart. Men det vet Gud om. Han ønsker at vi skal forandre verden så det blir et bedre sted å være for alle. Men han vet at vi ikke greier å kun elske. For vi er ikke Gud. Men Gud elsker for oss. Gud kan hjelpe oss til å elske. Men Gud står også parat med sin tilgivelse når vi ikke greier å elske vår neste eller vår fiende. Men det går an å prøve. Gud gir oss kraft til å elske vår neste, og han gir oss tilgivelse når vi ikke klarer det. Derfor er det ingen grunn til å se ned på hverandre. Vi holder ikke mål noen av oss.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik