metodistkirken_flfjords_konfirmantkull_2023_foto_galleri_imago
Konfirmantkullet sammen med lederne sine og prest Einar Christian Drange. Foto Galleri Imago.

Flest ikke-metodister i årets store konfirmantflokk i Flekkefjord

Det var stinn brakke i byens storstue 6. og 7.mai da menighetens største konfirmantkull noen sinne skulle feires.

27 ungdommer har tatt del i undervisning, leirer og utflukter. Prest Einar Christian Drange har hatt med seg et team av gode medarbeidere. Han forklarer den store konfirmantgruppa på følgende måte:
 -Tidligere konfirmanter anbefaler opplegget vårt, og verver nye. Et betydelig antall eks-konfirmanter er med som ledere. Et meget god barne- og ungdomsarbeid over lang tid er en medvirkende årsak til at så mange velger å konfirmeres hos oss.

Drange understreker at størrelsen på konfirmantkullet ikke bestemmes av antallet ungdommer i egen forsamling. Tilsiget utenfra er så vesentlig.

Ungdommene har hatt ukentlige samlinger siden i høsten. De har også vært på lokal konfirmantleir i Flekkefjord, og på leir i Larvik i regi av Metodistkirkens Barne -og Ungdomsforbund. I april vendte alle nesen til London sammen med konfirmantkullet fra Arendal. De gikk i fotsporene til John Wesley. Turen ble finansiert på kreativt vis gjennom praktisk arbeid i menigheten, kakelotteri etc.

Siden årsskiftet har konfirmantene hatt fokus på Johannesevangeliet, og tekstene hvor Jesus sier hvem han er. Svarene sine har de spilt inn på video.

Det ble holdt fire konfirmasjonsgudstjenester. For å sikre plass til alle gjestene, leide de byens kultursenter, Spira, som rommet over 850 inviterte gjester fra familie og venneflokk. For å beholde et litt kirkelig preg, tok ungdommene med seg blant annet alterringen og det de behøvde inn i bygget.
Familie og venner var begeistret over festen, noe som kom til uttrykk blant annet i kommentarer på Facebook:
 «Et herlig konfirmantår fikk en fantastisk finale på Spira», «Den beste og kuleste konfirmant-gudstjenesten ever», og «…vår egen enestående prest gav oss en stor opplevelse i Spira».

Tekst Marta Lillan Moan