james-coleman-dsbfynedeim-unsplash

Metodistkirkens åpne nattverdbord

Rektor Hilde Marie Ø. Movafagh skriver om Metodistkirkens forståelse av nattverden.

Først publisert i Vårt Land.

 

I VL 7. nov. tar biskop em Atle Sommerfeldt til orde for at nattverd skal praktiseres åpent i Den norske kirke, at mennesker som ikke er døpt skal kunne gå til nattverd, og han åpner en diskusjon om mennesker med en annen religion også skal kunne motta nattverd. Jeg er enig med Sommerfeldt. Når vi inviterer til nattverdbordet skal hvem som helst kunne komme, også mennesker som ikke er døpt enda eller som tilhører en annen eller ingen religion.

Sommerfeldts utspill gjelder Dnk, men hører også til i en større økumenisk samtale. Min tilhørighet er Metodistkirken, og min argumentasjon er ut fra en metodistisk teologi.


I min doktorgrad i teologi fra 2021 om forutgående nåde i metodistisk teologi foreslår jeg at en konsekvens av et åpent nattverdbord, og av et menneskesyn der alle mennesker er mottakere av Guds nåde, er at hvem som helst skal kunne komme til nattverd. To momenter fra en metodistisk tradisjon danner bakgrunnen for mitt forslag.

1) Nattverden er åpen for alle som ønsker å ta imot. Dåp og nattverd er ikke koblet sammen på samme måte som f.eks i Dnk. Invitasjonen til nattverd er uavhengig av om et menneske er døpt eller ikke, og er dermed begrunnet i Guds universelle nåde til alle.


2) Vi vet ikke hva vi tar imot i nattverden, det kan variere fra menneske til menneske og hvor vi er i livet. I nattverden møter Jesus oss der vi er og med de behov vi kommer med.

Nattverden er i metodistisk teologi et sakrament og et nådemiddel. Teologen Randy L. Maddox deler inn nådemidlene i tre grupper – for forutgående, rettferdiggjørende og helliggjørende nåde.  La oss begynne bakfra.

Når nattverden er et nådemiddel for helliggjørende nåde er den til styrke for det kristne livet – til mot, trøst, veiledning, fellesskap eller hva den troende måtte trenge.

Når den er et nådemiddel for rettferdiggjørende nåde er det i fasen hvor et menneske tar imot eller bekrefter en kristen tro, og nattverden kan da gi tilgivelse, omvendelse, forsoning eller andre ting mennesket trenger i sin prosess mot å tro og ta imot.


Når vi kommer til forutgående nåde er vi ved poenget med denne kronikken. Forutgående nåde er i metodistisk teologi den nåde som Gud møter mennesket med aller først – før mennesket er i stand til å tro eller tenke noe som helst om Gud, og denne nåden følger mennesket hele livet. Denne nåden er universell, ikke noe menneske er unntatt. Dette er ikke helt ulikt en luthersk skapelsesteologi, men metodistene knytter altså Guds grunnleggende kjærlighet til mennesket til nådebegrepet og kaller det forutgående nåde. Nåden er Guds nærvær i menneskelivet, og innebærer at mennesket er invitert – til gudsrelasjon, til fellesskap i kirken, til å være seg selv i verden. Når alle mennesker allerede er omsluttet av Guds nåde følger det logisk at de også er invitert til nattverdbordet i fellesskap med andre mennesker. Når nattverden forstås som et nådemiddel for forutgående nåde får mennesket på en måte en oppfriskningsdose av den samme nåde mennesket er omsluttet med. Guds invitasjon bekreftes, menneskets verdi og Guds kjærlighet til mennesket understrekes, og mennesket utfordres til å ta imot Guds invitasjon til relasjon. Menneskelivet og trosreisen er en prosess, og forutgående nåde uttrykker at helt fra begynnelsen er mennesket omgitt av Guds nåde, og det å få komme til nattverd uansett hva du tror på bekrefter Guds kjærlighet og invitasjon til mennesket.


Det åpne nattverdbordet er et avklart lærepunkt bredden av norske metodister er enige om og det uttrykkes tydelig i liturgien. Hva det betyr at alle får komme er imidlertid ikke like avklart, og vi har ikke hatt en åpen debatt om det inkluderer mennesker med en annen tro. Så her kan det hende vi har noen nyanser i tenkning og praksis der noen vil hevde at det å komme til nattverd er et uttrykk for å søke kristen tro og at en muslim som kommer til nattverd i det minste bør være i en tankeprosess på vei mot å bli en kristen. Jeg tenker at vi ikke skal forutsette en slik tankeprosess, men at hvem som helst skal få komme og ta imot slik hvem som helst er omsluttet av Guds nåde i utgangspunktet.


Jeg ønsker samtalen Sommerfeldt initierer velkommen, og gjerne som en bredere økumenisk samtale. Ikke minst vil jeg fortsette å dele ut Kristi kropp og blod like raust som jeg tror Vårherre deler ut av sin nåde – til alle og uten forbehold.

Hilde Marie Movafagh
Rektor, Metodistkirkens teologiske seminar
Førsteamanuensis, MF vitenskapelig høyskole