Historie
Historie
Metodismen kom på sett og vis sjøveien til Norge og til sjøfartsbyen Stavanger. Fra England hadde bevegelsen spredd seg til USA der den raskt fikk fotfeste. Sjømannen Ole Peter Petersen startet den første norske metodistmenigheten i Sarpsborg i 1856 etter å ha opplevd metodismen på nært hold i USA.
Fra Østfold kom Anders Olsen i 1871 til Sandnes og Stavanger. Han samlet flere mennesker rundt seg, og interessen for metodismen vokste raskt. Menigheten i Stavanger ble stiftet 8. november 1874 av en forsamling bestående av 17 kvinner og 10 menn.
Kirkebygget i sentrum
Et knapt år etter at menigheten var stiftet, kunne forsamlingen ta i bruk sitt eget hus. Det fikk navnet «Betel», og ble flittig brukt i årene som fulgte. Tradisjonelt menighetsarbeid av mange slag fant sted i nybygget. Virksomheten og menigheten vokste etter hvert, og tanken på et større kirkebygg ble først lansert i 1911. Den nye kirken, slik vi i all hovedsak kjenner den i dag, var klar til bruk i 1924, etter et omfattende og langvarig arbeid som både omfattet pengeinnsamlinger, gaver og dugnadstimer. Dagens kirkebygg er delvis bygget utpå det opprinnelige trebygget.
Fra starten var kirkens plassering gunstig. Byen var liten og mange familier bodde i sentrum eller i nærheten av sentrum. Særlig arbeiderområdene på og nær Storhaug ble et viktig grunnlag for menighetens vekst. Metodistkirkens søndagsskole var i flere år byens største, særlig på 1950- og 1960-tallet. Utallige barn i Stavanger har hatt Metodistkirken i Stavanger som sin søndagsskole. Noen av dem gikk videre inn i speiderarbeidet som kirken drev.
Ut av sentrum
Men byen endret seg, og det samme gjorde bosettingsmønsteret. Nye bydeler vokste fram og nye, unge barnefamilier skapte bomiljøer langt utenfor byens sentrum. Sentrums-boligene ble færre, og mange måtte vike for nye forretningsbygg.
Fra midten av 1970-tallet var søndagsskolen bare en brøkdel av det den var under storhetstiden. Rundt midten på 1970-tallet startet metodistkirken derfor søndagsskolearbeid i bydelen Kvernevik. Også her vokste søndagsskolen seg stor, og kunne samle innpå 100 barn flere søndager. Men det viste seg vanskelig å opprettholde, og etter hvert som tradisjonelt menighetsarbeid i regi av den norske kirke kom i arbeid i Kvernevik og omliggende boligområder, ble Metodistkirkens arbeid avsluttet.
Ny bydel
Fortsatt var det slik at tradisjonelt menighetsarbeid med utgangspunkt i et etter hvert noe upraktisk kirkebygg i sentrum, fortonte seg vanskelig. På Hundvåg var det nye, store utbyggingsområder, og her startet Metodistkirken med speiderarbeid i 1978. Det ble etter hvert en sterk og aktiv speidergruppe som jobbet sammen med speiderne i kirkebygget i sentrum. Hundvåg MS var i flere år en livskraftig speidergruppe.
Ved boligbyggingen på Husabøåkeren på Hundvåg fikk Metodistkirken ansvaret for å drive en ny barnehage. Metodistkirkens Barnehage startet på 1980-tallet. Pastor Idar Halvorsen fikk et spesielt ansvar for arbeidet på Hundvåg, og barnehagens lokaler ble en del benyttet i arbeidet. I tillegg til speiderarbeidet ble det etablert mindre samtalegrupper i bydelen.
Den private barnehagen ble etter hvert overtatt av kommunen, og senere lagt ned som følge av endret behov. Arbeidet på Hundvåg skjedde i et åpent og godt samarbeid med Hundvåg menighet, og metodistkirken har etter hvert lagt ned sin virksomhet i bydelen.
Nytt liv i sentrum
Men Stavanger er en dynamisk by, og endringer skjer hele tiden. Byen er en internasjonal by som trekker til seg fagfolk innen olje- og gassvirksomheten. Byens universitet trekker til seg studenter fra mange land. Flere av disse har stort behov for å lære norsk, selv om arbeidsspråket for flere er engelsk. Så hvorfor ikke?
Metodistkirken tilbød fra 2015 ukentlige norskkurs, og fikk stor respons. Behovet var åpenbart, og både ansatte, arbeidssøkende, studenter og ektefeller til arbeidsinnvandrere har søkt til disse kursene der metodistkirken stiller med lærerkrefter.
Nok et eksempel på at det finnes arbeidsmuligheter og oppgaver i fleng for en menighet. Menneskene skifter, behovene likedan, og når en virksomhet opphører kan en ny starte. Det vil med andre ord alltid være behov metodistkirken i Stavanger.
Liten men viktig
Det er viktig å kunne kjenne seg som en del av en større sammenheng. Metodistkirken er i norsk målestokk et lite kirkesamfunn. Slik er det også innen det aktive kristenlivet i Stavanger. Men på verdensbasis er metodistkirken ett av de store protestantiske kirkesamfunn.
Det kan hjelpe litt på selvbildet å vite at Nelson Mandela, ett av de viktigste forbildene for mange mennesker, var metodist. Han sa blant annet: «Det viktigste ved livet er ikke at vi har levd det. Men hvilken påvirkning det har hatt på andres liv.»
Metodistkirken har sitt opphav i England, og startet som en sosial bevegelse. Fattigdom, nød, sykdom og alkoholmisbruk truet med å ta knekken på store folkegrupper. Det var systematikken og den metodiske organiseringen av den sosiale hjelpen og evangeliseringen som skapte begrepet «metodister». Det sosiale ansvaret og ansvaret overfor medmennesker preger også dagens metodistmenigheter. Målet er å kunne ha en viktig og positiv påvirkning på menneskers liv.
Kunst i kirken
Stavanger Metodistkirke, bygd i 1874, var en mindre trekirke som ble nyrestaurert og ombygd til så å si en ny kirke i 1924. Den nye kirke ble tegnet av arkitekt Gustav Helland.
På utsiden av kirkefløyen mot hagen er det et kobberrelieff med navnene på de tre av kirkens ungdommer som mistet livet i 2. verdenskrig. Relieffet har følgende innskrift: «Norge over våre grave, Blomstre som en Herrens have.»
Over hovedinngangen til kirken: Et kobberrelieff som forestiller den Hellige Familie, laget av Øivind Weltzin.
Inne i kirken over prekestolen: Det store alterbildet av Kristus i Getsemane, malt av den norske kunstneren Eilif Petersen.
I fronten av prekestolen: Relieff utført av kunstneren Trygve Frafjord, fargelagt av Mons Breidvik. Lysestakene på alterbordet er også utført av Trygve Frafjord.
Det store trerelieffet på kirkesalens sidevegg er utført av kunstneren Oscar Zwink i Oberammergau, Tyskland.
Nede i bønnerommet: Det gamle knafallet fra kirkens første tid, og det første orgelet fra 1875.
Det nye orgelet i kirken ble bygd i 1949 av orgelbygger Jørgensen, Oslo. Det har 18 stemmer med elektrisk traktur.
Kirkens to klokker har en vakker lys klang, og er støpt av Olsen Nalum. De har følgende innskrift: «Se det Guds Lam som bærer verdens synd!» og «Land, Land, Land, hør Herrens ord!»
Jubileum skrifter kan leses her