roy-frode
Prest Roy-Frode Løvland. Foto: Lise Løvland.

Utvidet tjeneste i nord

Prest Roy-Frode Løvland på Finnsnes går nå over i en tjeneste som feltprest i Forsvaret.

Vi har hørt at menighetspresten på Finnsnes Roy-Frode Løvland går over i en ny tjeneste denne sommeren. Nettsiden har derfor spurt Roy-Frode om hva som skjer fremover.


- Jeg går nå fra en drømmejobb i en flott menighet med mye fint som skjer, til å ha min tjeneste et skritt nærmere lokalsamfunnet her. Jeg har altså blitt invitert til å gå inn i Forsvarets Tros- og Livssynskorps, og det har jeg sagt ja til. For meg føles det som en utvidet tjeneste.

Vi spør hva han mener med en utvidet tjeneste.
- Her i nord er Forsvaret en svært viktig del av lokalsamfunnet. Ved å gå inn i denne tjenesten, utvider vi som kirke hvem jeg får være prest for. Som menighetsprest har jeg gode kontakter i lokalmiljøet, men denne stillingen åpner mange nye dører. I Metodistkirken utnevner vi jo prester til å tjenestegjøre i et område, og ikke bare i en menighet. Jeg ser dette som en naturlig del av mitt kall til tjeneste. Jeg tror dette blir meningsfylt.

Har du noen erfaring fra Forsvaret?
- Min direkte erfaring er først og fremst praksisperioden i faget sjelesorg da jeg ble utdannet til prest. Da var jeg utplassert en måned i forsvaret. Der hadde jeg ansvar for gudstjenester og andre samlinger, og gjennomførte samtaler med både ansatte og vernepliktige. Jeg opplevde at det var kort vei til gode samtaler, uansett om man sto sammen i et skytefelt eller avtalte et møte på kontoret. Å være prest for noen som kanskje ikke føler så sterk tilhørighet til en menighet, føltes veldig verdifullt.

Roy-Frode sier at han har opplevd en god oppfølging fra kirkens ledelse.
- Jeg kjenner på en stolthet ved det å ha en kirke og ledelse som ser denne muligheten og vil utnevne meg til denne tjenesten. Det er viktig for meg at jeg går inn som en metodistprest, og Forsvaret har vært tydelig på at de ønsker meg nettopp som en metodistprest.

Hvordan går det med tanke på menigheten?
- Det er jo et dilemma for meg å gå fra en jobb en trives så godt i. Men menigheten her på Finnsnes vil fortsatt være en viktig del av hverdagen min. Vi skal ikke flytte og jeg vil fortsatt være aktiv – det er jo her jeg har hjertet mitt. Så det er ingen bånd med menigheten som brytes. Jeg vet at det arbeides godt med å finne en god løsning for den pastorale betjeningen her, og er trygg på at vi senere vil se en spennende løsning. Menigheten vil bli godt tatt vare på, avslutter Roy-Frode.

 

Karl Anders Ellingsen