En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Vaksineskepsis og Covid-19

Vaksineskepsis og Covid-19

Skrevet av: Lisa Kristin Hanielsen
03.02.2021
Hva sier en lege om vaksiner og covid-19 i nyhetsbildet?
Vaksineskepsis og Covid-19

Med stadig skiftende koronarestriksjoner, og vaksinasjoner så vidt igangsatt, er fokuset på Covid-19 vanskelig å komme bort fra. Men på internett dukker det også opp vaksineskepsis, frykt for bivirkninger og alternative forklaringer på virusets opphav. Facebookartikler og leserinnlegg fra mennesker med bekymringer om vaksinen florerer, og bekymringer for bivirkninger og alvorlige senskader preger flere blant oss. I kristne sammenhenger kommer også andre spørsmål opp, som direkte treffer troen i oss. Undertegnede tok derfor kontrakt med lege, og medlem av Centralkirken i Oslo, Jan Magne Linnsund, for å høre om han kunne lære oss litt om vaksinen, risikoene og viruset for øvrig.

 

Vaksiners historie.

«Vi kan ikke snakke om vaksine uten å ha med historikk» starter Linnsund, før undertegnede har fått trukket pusten for å stille et eneste spørsmål om Covid-19.. «Vi må lære av historien vår om dette – vaksiner er jo en av de virkelige suksessene innenfor medisinsk historie». Linnsund tar undertegnede med på en liten reise, til England i 1796. Her levde den britiske legen Edward Jenner, midt i et land som var preget av et utbrudd av sykdommen kopper.  Det Jenner la merke til, var personer som jobbet med kveg ofte ble smittet av sykdommen kukopper som hadde et mye mildere forløp en «vanlige» kopper. Etter sykdommen fremsto disse personene som immune mot begge koppetypene. Jenner valgte derfor å utsette barn for kukopper, så de skulle bli immune, og ikke sette livet i fare ved å få den vanlige koppesykdommen. På grunn av Jenners suksess med dette, ses han på som vaksinasjonens far. «Ordet vaksine har rot i det latinske ordet Vacca, som betyr ku» forteller Linnsund.

Ironien er jo at effektiviteten til vaksiner er noe av det som gir grobunnen til skepsisen også, forteller Linnsund. For mange av disse sykdommene er nå så uvanlige, at folk ikke klarer å se for seg verden med dem herjende fritt. Kopper ble utryddet på verdensbasis i 1980, og finnes nå bare lagret i et par biobanker i USA og Russland, i tilfelle vi skulle trenge dem for å lage en vaksine igjen. Polio, som vi hadde 4000 tilfeller av fra 1950 til 1954, har vi ikke hatt tilfeller i Norge  etter 1969. I tillegg kommer sykdommer som difteri og stivkrampe. Titusenvis døde av disse sykdommer før vaksinene kom.

 

En bekjennelse

Undertegnede merker tydelig Linnsunds engasjement når han snakker om vaksinene. Og det er kanskje ikke så rart. Som en person som er født midt på 80-tallet kjenner jeg meg truffet av hans fremstillinger av en verden som har glemt alvorlige sykdommers realiteter. For det er jo akkurat som Linnsund sier; jeg kjenner ikke en eneste person som har hatt kopper, polio eller difteri. Også andre titler i barnevaksinasjonsprogrammet som kusma, meslinger og røde hunder kjenner jeg primært til fordi det har vært en vaksine for det, ikke fordi jeg har kjent noen som har vært syke. Og når sykdommer fremmedgjøres på denne måten blir nok også veien kortere til å tenke «vi tåler det», eller «vi tar sjansen», rett og slett fordi man aldri har sett hva man egentlig står ovenfor.

 

 

Bivirkninger

«Men jeg hører jo at mange har bekymringer omkring dette med tiden det tok å utvikle vaksinen» konstaterer jeg. «Hva tenker du om det?» Linnsund trekker pusten litt, før han sier; «Ja, det er jo egentlig tilbakemeldinger begge veier her. Noen mener det har gått for sakte, andre for fort. Slike vaksiner skal jo gjennomgå svært nitidig testing, og det tar jo tid. Selv om vi har en pandemi kan vi ikke hoppe over denne testingen. Så det er jo forklaringen på hvorfor det går så sakte. Men, for de som mener at det har gått for fort, så handler jo det om at man har vært så effektive som man kan i alle ledd. At dette gjør vaksinen mindre trygg stemmer ikke, den er testet på titusener av mennesker før den ble godkjent, akkurat som andre vaksiner blir».

«Men hva tenker du om bivirkninger da?» spør jeg. «Alle legemidler har risiko for bivirkninger», sier Linnsund. «De som er forventet i forbindelse med denne vaksinen har vært symptomer som hodepine, feber og halsvondt. Uansett om det skulle dukke opp noen mer alvorlige bivirkninger, så vil de være mye mildere enn symptomene på sykdommen. Dessuten ligger det en solidaritetstanke i dette med vaksiner – en «en for alle - alle for en». For  å oppnå flokkimmunitet må man ha en dekningsgrad på 60-70%, og det er alltid noen som ikke kan ta en vaksine. Noen er allergiske, andre har nedsatt immunforsvar. Det er viktig at vi som kan, vaksinerer oss for de som ikke kan».

«Men vi kommer vi vel ikke unna å snakke litt om svineinfluensavaksinen, og senvirkningene der, med blant annet noen som mener de har utviklet narkolepsi i etterkant?» «Narkolepsi var også en av senskadene etter selve sykdommen» sier Linnsund. Det er vanskelig å skille hva som er hva, men dersom svineinfluensaen ville spredt seg fritt ville fortsatt ettervirkningene vært større enn bivirkningene av vaksinasjonen. I det store regnestykket er alltid bivirkningene mye mindre inngripende enn hvilke skader vi ville fått om vi ikke har flokkimmunitet, det gjelder særlig nå. Jeg er i hvert fall mye mer redd for selve sykdommen, enn bivirkningen etter en vaksine» sier Linnsund, og legger til at han ikke har noen betenkeligheter om hvorvidt han skal ta vaksinen. «Så fort det er min tur» sier han.

«Men så meldes det jo om noen dødsfall» prøver jeg meg. Vel, sier Linnsund. «Nå må vi huske på at den metoden som er valgt i Norge har prioritert sykehjemspasienter. Og realiteten er, at det dør 45 sykehjemspasienter hver dag, helt utenom pandemien. Så når man på kort tid vaksinerer hele sykehjemsbefolkningen, så vil det statistisk sett være en del som dør kort tid etter vaksinen». Han legger til: «Men selvfølgelig, disse dødsfallene skal rapporteres inn og gjennomgås, og det er en viktig prosess.. Det er jo også denne gjennomsiktigheten i prosessen som gjør at det blir skrevet om det. Likevel opplever jeg sannsynligheten for at det er vaksinen som har ført til disse dødsfallene liten».

 

Konspirasjoner?

«Men, for de av oss som leser kristne aviser og artikler, så dukker det jo opp noen som mener at å ta vaksine ikke trengs for oss kristne, fordi vi er beskyttet av Gud, og av Jesu` blod. Hva tenker du om slik retorikk?» spør jeg. «Jeg syns det er vanskelig å leve meg inn i et slikt verdensbilde» sier Linnsund. De fleste av oss erfarer sykdom og lidelse gjennom livet, og vi vet jo at en eller annen sykdom ender jo med å ta livet av oss til sist, vi lever ikke evig her på jorden. Vi er jo satt på jorden som forvaltere, og det gjelder ikke bare alt omkring oss, men også våre egne liv. Jeg tror Gud vil at vi skal holde oss i live så lenge vi kan, med de midler vi har til rådighet. Dette inkluderer legevitenskapen, og jeg ser på fremskrittene som gjøres der som Guds utstrakte hånd. Vi skal selvfølgelig be for syke, men vi skal også takke for- og bruke de gode gavene som Gud har gitt oss.  Jeg tror det er jubel i himmelen for alle nye vaksiner som kommer!

«Hva med de da som tenker at det kan være sporingsmidler i vaksinen, eller setter vaksinen i sammenheng med dyrets tegn? Noen mener jo også at viruset egentlig ikke finnes, men at det er en dekkoperasjon for nettopp slike andre agendaer» spør jeg. Linnsund tar den lengste pausen han har tatt hele intervjuet. «Alt jeg kan si er at det vil jeg tilbakevise så bastant jeg kan!» sier han. Problemet med slike konspirasjoner er at de er så langt borte fra virkeligheten at det er vanskelig å forstå hva overbevisningen bygger på, og dermed snakke saklig om det. Viruset finnes jo, det er det jo ingen tvil om. Vi kan se det under et mikroskop – det florerer jo av bilder om hvordan det ser ut nettopp fordi vi kan se det! Det er jo der, og å nekte for det er jo egentlig umulig. Og dersom man tenker at det ikke finnes, eller at vaksinene er tilsatt noe «hemmelig», så må man ha et så veldig annet verdensbilde enn jeg har – tenk så mange leger, sykepleiere, forskere og andre som arbeider med dette, og som måtte være innforstått med lureriet om dette skulle vært sant? Tror man på slikt, så kan man jo ikke stole på noen form for medisinering».

 

«Men er det absolutt ingenting som bekymrer deg om dette viruset, og vaksinen?» spør jeg forsiktig. «Selvfølgelig er det ting som man kan ha meninger om», sier Linnsund – «men det handler jo ikke om de viktige store tingene, men heller om detaljer, som rekkefølge i vaksinekøen, eller om noen av enkelttiltakene er for sterke eller for svake. Når alt kommer til alt, så betyr ikke dette så mye, og er ikke noe man trenger å ha fokus på. Vi skal være takknemlig for at vi har vært så strenge her i landet, og vi ser jo også at vi kommer ut som «best i klassen» når det gjelder smittetall. Å bruke tid og energi på å være uenige i detaljene er bare å kaste bort tiden, det viktigste er at vi drar i samme og riktige retning, og følger de retningslinjer som blir gitt av våre myndigheter».

 

Fremtiden:

«Men hva tenker du videre da? Tør du komme med noen spådommer om fremtiden helt til slutt» avslutter jeg. «Jeg tenker at det verste er over når vi kommer over sommeren og vaksinasjonen har gått sin gang. Og jeg tror at noen av våre nye vaner vil bli med oss videre, ettersom vi ser hvor effektivt det er på sykdommer. Ikke bare Covid-19, men ting som influensa, øvre luftveisinfeksjoner og omgangssyke har jo også blitt veldig redusert dette siste året – og det samme gjaldt under svineinfluensaepidemien. Så jeg tenker at fremtiden kommer til å være preget av  bedre håndhygiene og mindre håndhilsning. Vi kommer kanskje ikke til å klemme mindre, men at vi blir litt mer selektive på når og hvor mange og hvem vi klemmer på. Jeg ser også hvor flinke barn er på dette med smittevern, og de kommer til å opprettholde dette videre.

Så min oppfordring til alle i disse tider er en omskrivning av den kjente reklamen «Løp og kjøp» - løp og bli vaksinert når tiden er inne for deg!»

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Post- og besøksadresse: St. Olavsgate 28, 0166 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone