En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>- Allting är mycket osäkert, och det är just det som lugnar mig

- Allting är mycket osäkert, och det är just det som lugnar mig

18.11.2020
Les hovedstyreleder og landslegleder Audun Westad sin tale til årskonferansen 2020.
- Allting är mycket osäkert, och det är just det som lugnar mig

 

«Allting är mycket osäkert, och det är just det som lugnar mig»


I september 2019 var jeg i Helsingfors, Finland. Der, i Mummitrollets hjemland, var et bilde av karakteren Too-Tikki noe av det siste jeg så før jeg dro. På bildet stod det også: «Allting är mycket osäkert, och det är just det som lugnar mig». Lite visste jeg da at dette var et sitat jeg skulle tenke så mye på i 2020.

For er det noe 2020 har gitt oss mye av så er det usikkerhet. Blir smittesituasjonen verre? Lettes det på tiltakene nå? Er jeg frisk? Er noen i familien min blitt syk? Kan jeg gå på kontoret? Får jeg arrangere bursdag med vennene mine? Får jeg dra på Årskonferanse?

Da denne talen var påbegynt skulle vi ha årskonferanse med fysisk oppmøte og gjenvinne et snev av normalitet i et ganske rart år. Da talen fikk sin siste finish var det besluttet at Årskonferansen til Metodistkirken i Norge for første gang i historien skal gjennomføres heldigitalt, med alle de muligheter og begrensninger det gir.

Usikkerheten er blitt den nye normalen. Og når alt er så usikkert som det er nå, så er det mulig å finne en viss trygghet og ro i usikkerheten.

Koronatakken

Jeg, og mange med meg, har de siste åtte månedene brukt opp frasene «Et annerledes år» og «Disse koronatider». Jeg skal heller ikke snakke om «sosial distansering», for det har mange gjort før meg og det er det mange som skal gjøre etter meg.

Jeg vil benytte anledningen til å si takk.
Takk til alle dere som tar en ekstra telefon til den som trenger noen å snakke med.
Takk til alle dere som holder dere hjemme når dere mistenkte at dere kanskje er syke.
Takk til alle dere som hjelper en nabo eller bekjent med å handle på butikken, da de av ulike årsaker ikke klarer det selv.
Takk til alle dere som ser den som trenger noe eller noen og som da stiller opp.
Takk til alle dere som er kirken i den nye hverdagen!
Takk til alle frivillige som gjør en innsats, stort som smått, vel vitende om at det er noe vanskeligere enn før å kombinere frivillig arbeid med en ny og usikker hverdag.
Takk til alle diakoner og prester som i stedet for å sette seg resignert tilbake bretter opp ermene og viser vei i usikkerheten.
De meldingene jeg har fått fra menigheter i det ganske land viser Metodistkirken på sitt beste; I kontakt med mennesker og med verden.

Takk!


Black Lives Matters

Som en verdensvid kirke med tyngdepunkt i USA får vi mange impulser derfra. Også utenfor kirken importeres det mye til Norge, og avisene våre er fylt til randen om det som skjer på andre siden av Atlanterhavet. På godt og vondt.

Noe av det som har satt størst spor i meg i år av sakene vi har lest om fra USA har vært oppmerksomheten knyttet til «Black Lives Matters»-bevegelsen. Bevegelsen har vært i virke i mange år, og var også tydelige i sin tilstedeværelse ved forrige Generalkonferanse i St.Louis. Via flere dypt tragiske hendelser rettet mot afrikansk-amerikanske borgere har bevegelsen fått sterk medvind i 2020. Det er med vantro og fortvilelse jeg har lest nyhetssakene om hvordan uskyldige mennesker har blitt drept, bare på grunn av deres hudfarge.

Og det er med nesten like stor vantro jeg har sett at personer her til lands slår et slag for at Black Lives Matters er rasistisk i seg selv fordi en synes det viktig å påpeke at «All lives matters». Dette er en frase ofte brukt av ytterliggående grupperinger de færreste vil assosieres med. Det er essensielt å forstå at en fortsatt anerkjenner alle menneskers verdi, selv om en her velger å rette fokus mot en utsatt gruppe mennesker. Til sammenligning, som en standup-komiker så tankevekkende sa det: «Blir disse menneskene like hissige på brystkreftsaken fordi ‘alle typer kreft er farlig’?» Selvsagt ikke.

Det er viktig at vi ikke lures til å tro at rasisme kun finnes andre steder, bare fordi den har andre uttrykk her enn i USA. Problematikken er like reell i Norge, selv om den tar noen andre former. Vi har lest mange historier om mennesker som opplever aldri å få et jobbintervju fordi de har «feil» navn og i toppfotballen har det denne høsten vært flere triste og pinlige episoder vi gjerne skulle vært foruten. Rasismen er dessverre ikke utryddet i Norge.

Metodistkirken er klinkende klar på at rasisme er synd og at alle mennesker er av samme verdi. Og like klare må vi også være i møte med omverdenen, for det skal aldri være råde tvil hos noen om hva Metodistkirken i Norge eller norske metodisters ståsted er når det gjelder menneskeverd og rasisme. Derfor kan vi trygt si: «Black Lives Matters», fordi vi vet at alle mennesker har samme ukrenkelige verdi!


Kirkens vei mot inkludering

Årskonferansen 2019 var historisk. Ikke bare var den historisk for Metodistkirken, men også for de gamle frikirkene i Norge, ved at Metodistkirken som et av de eldste kirkesamfunnene blant dem etter en god konsusessprosess vedtok å ta de første stegene mot å bli en fullt inkluderende kirke, også for våre LHBT-medlemmer og -venner.

Som så mye annet har dette arbeidet også blitt påvirket av COVID-19. Årskonferansen 2019 ønsket å ha en tydelig avklaring til Årskonferansen 2020, da den etter planen ville bli avholdt etter Generalkonferansen 2020. Med utsettelse av både Årskonferanse og Generalkonferanse ble dette vanskelig, spesielt siden sistnevnte har blitt utsatt til 2021.

Selv om det formelle fortsatt ikke er på plass og fortsatt vil ta noe tid å få i orden, så er det viktig for meg, både personlig og i kraft av mitt verv for kirken, å si at forsinkelsene forandrer ingenting – vi er fortsatt i bevegelse. Metodistkirken i Norge beveger seg fortsatt på den veien Årskonferansen 2019 pekte oss til; Veien til full inkludering. Vi står ikke stille selv om ikke alt har gått slik vi planla før pandemien traff oss.

Det skjer mye på den internasjonale arenaen også, selv om Generalkonferansen har blitt utsatt. Kirkepolitikken står ikke stille, og det er stadige bevegelser. Hva disse bevegelsene ender opp i er vanskelig å si og kanskje enda vanskeligere å spå. Det er spennende at initiativ som har som mål å sikre kirkens enhet og regionale tilpasninger har fått luft i seilene i høst.

«This is not a moment, it’s the movement» synges det i musikalen Hamilton. Og kanskje er det slik vi skal se på der vi er som kirke nå og de prosesser vi er i; Dette er ikke et enkeltstående og fristilt øyeblikk, det er en del av bevegelsen. Bevegelsen er kirken, og kirken er i bevegelse.


Den usikre fremtiden

Det er mye som er usikkert og det er mye usikkerhet vi ikke kan gjøre noe med. Og det eneste vi vet med sikkerhet er at denne usikkerheten vil være med oss i lang tid fremover.
Men, og dette er et viktig men; Vi skal ikke la usikkerheten få ta overhånd. Vi skal fortsette å være en tilstedeværende kirke som bryr seg om sine medmennesker og sin omverden. Vi skal fortsette å være i bevegelse. Vi skal fortsette å være kirke!

I februar, før pandemien traff oss, hadde alle kirkens sentrale råd og utvalg en fremtidsdag. Der skulle vi snakke om hvordan vi er kirke, og spesielt hvordan vi ser at vi skal være kirke frem mot 2030. Denne samlingen skulle jeg ønske dere alle var med på, for det er sjeldent jeg har vært på en dag hvor det har vært så mye positiv energi rundt det å snakke fremtiden for Metodistkirken. Samtalen om hvordan vi er kirke i dag er en samtale som går kontinuerlig i mange av kirkens sentrale organer og kanskje det er derfor denne fremtidsdagen ble så vellykket som den ble. Nå tok riktignok koronaen litt av det momentum vi hadde, men jeg er sikker på at dette engasjementet ikke er borte. Det ligger klart i all sin iver, og det skal vi få frem igjen når omstendighetene tillater det!

Det er mye som er usikkert frem mot 2030, men det som er sikkert er at vi beveger oss dit sammen.

Fil 2, 1-5: Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!

Til vi sees igjen!
Holmlia, 30. oktober 2020

Audun Westad

Årskonferansens legleder

 

Lignende artikler
Nyttårshilsen 2019
2018-12-31
Hovedstyre- og landslekleder Audun Westad har en nyttårshilsen til alle metodister i Norge. Les mer
Valgresultater fra årskonferansen. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Post- og besøksadresse: St. Olavsgate 28, 0166 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone