En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Fastetid - Tid for å velge fokus

Fastetid - Tid for å velge fokus

Skrevet av: Ingull Grefslie
16.02.2021
Fastetid - Tid for å velge fokus

Vi går nå inn i den tiden som kalles fastetid. Det er blitt litt uvant i vår kultur, dette å gi avkall på mat i en periode for å konsentrere seg om bønn og ettertanke. Hva dreier det seg om, hva er faste? 

Å faste handler om å velge fokus. Det er en slags øvelse. En øvelse i å gi avkall på noen goder for å velge det som er aller viktigst. En øvelse i å fokusere. Kanskje til og med en øvelse i å oppdage takknemlighet for noe jeg ellers tar som en selvfølge. Dessuten renser det opp litt, både helt konkret renser vi systemet litt ved å gi avkall på mat en kort tid, men også i litt dypere betydning, kan fastetiden få rydde opp litt i tanker, sinn og følelser. Det er et slags stoppested - å stoppe opp for å tenke etter. Stoppe opp for å gi Gud plass. Kanskje til og med et stoppested for å foreta noen "sporendringer"; velge bort det jeg ikke vil la ta fokus, og velge det jeg vil stå for. 

En av bibeltekstene om faste er fra Matt 4,1-11. Den forteller om Jesu kamp mot fristelsene djevelen stiller ham overfor: 
1 Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. 2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. 3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» 4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene men av hvert ord som kommer fra Guds munn. » 
5 Da tok djevelen ham med til den hellige by, stilte ham ytterst på tempelmuren 6 og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg. Og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein. » 
7 Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» 
8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» 10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» 11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham. (Matt 4,1-11) 
Det er kanskje en litt underlig fortelling, med sine voldsomme skildringer av djevelen og iscenesettelsen av fristelsene. Av og til drøftes det om djevelen er et menneskeskapt fenomen, en slags skremselsfigur, eller noe å skylde på når vi gjør dårlige valg. 
Men når bibelen forteller oss om djevelen handler det ikke om å ha noe å skylde på eller skremme med. Det handler om å ta på alvor at djevelen vil lede oss bort fra Gud og Guds gode vilje for livene våre. 

Jesus fristes på tre ulike måter. Det er nok neppe ment som et slags "fristelses-skjema" men viser likevel tydelig kampens innhold. På samme måte som det gjelder meg i mitt liv. Dette å fristes på de ømme punktene, der jeg er lettest å angripe, slik sulten til Jesus blir et veldig konkret eksempel. Og det å fristes til egoisme, dyrking av egne goder, begjær etter makt eller status, anseelse, posisjon og vellykkethet. 

Av og til kan jeg kanskje tenke at det er når livet er krevende at det er lett å la seg friste. Men kanskje er det vel så mye tvert imot. Når jeg vasser i goder, nytelse og velvære - slik jeg ofte gjør - da er det vanskelig å skille. Skille mellom det som er rett og godt, og som holder, og det som bare er kortsiktig, tilsynelatende, og ego-dyrkende, og som egentlig skaper lidelse for mennesker rundt meg eller meg selv. 

Å påstå at jeg kan håndtere alle fristelser på en god måte må kalles naivt eller bagatelliserende. Vi er alle i mange situasjoner der vi gjør valg, små eller store. Ofte gode og kloke valg. Og noen ganger dårlige valg. Vi blir ikke ferdig med fristelsene. 

Men vi møter dem ikke alene! Fordi Jesus selv led og ble fristet, han er prøvet i alt. I Heb 4, 15-16 står det: 
15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid. (Heb 4, 15-16) 

Noen mennesker bærer på et bilde av Jesus som en selvrettferdig, moraliserende og dømmende person. Men bibelen tegner altså tvert imot bildet av ham som en som har så dyp innsikt og så raus kjærlighet at det er mer enn vi kan fatte. Han skammer seg aldri over noen, han vender aldri blikket bort i oppgitthet eller skuffelse. Han kan tåle å se alle våre feil, og han har denne dype innsikten som beskrives i Hebreerbrevet. Derfor er vi sammen med ham, også når vi møter fristelse, til og med når vi lar fristelsen få føre til valg som er gale. Da gir Han oss oppreisning, av raus nåde. Han kalles Frelseren. 

Derfor; når jeg tar en stopp for å velge fokus, når jeg våger å ha tid med bønn og ettertanke, så kan det være enten behagelig og energigivende eller ubehagelig og selvransakende. Uansett kan jeg få ha tillit til nåden og rausheten hos Jesus. 

God fastetid!

BildeBilde

 

NYESTE ARTIKLER
Bli med når STEG konferanse går digitalt 12.-13. mars 2021. Les mer
Bli fadder!
2019-09-26

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Post- og besøksadresse: St. Olavsgate 28, 0166 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone